Flink jente!

Flink pike, et syndrom som har kommet for å bli.

Ellisiv Lindkvist

Det er det jeg sier til dattera mi, når hun åpner munnen og tar i mot matbiten. Flink jente! Jeg er på vei til et foredrag. Jeg er engstelig for å komme for seint. Vil helst være presis. Sitte klar, med kaffekoppen, vannglasset, notatblokka og nykvesset blyant. Det er sånn jeg vil være. Det er det jeg gjør. Setter meg fremst. Rekker opp hånda og stiller spørsmål. Jeg er flink jente.

Det opprørske og individuelle dyrkes.  Man skal ikke sitte stille på stolen og følge med, for deretter å rekke opp handa og stille spørsmål. Men man skal heller ikke ha for kort skjørt, drikke for mye og gå alene hjem. Begrepet Flink jente er litt som begrepet politisk korrekt. Det brukes for å holde flinke jenter nede. Så de ikke skal tro at de er noe. For de jo ikke noe annet enn flinke. Og jenter.

Mens mennene derimot er både menn. Og dyktige. Som er noe helt annet. Begrepet dyktig kvinne vet jeg knapt om jeg har hørt noensinne.

Vi kan ønske at det ikke er sånn. Vi kan si at det ikke er sånn. At jeg ikke tenker sånn. Men det er en grunn til at menn tjener 100 % og kvinner 85% av det menn tjener.  Det er en grunn til at elevene liker de mannlige lærerne bedre enn de kvinnelige. Det er en grunn til at det er flere mannlige programledere enn kvinnelige. Og at kvinnene dessuten er yngre enn mennene. Og penere. Og at vi aldri får se en kvinnelig utgave av Knut Borge på TV.

Den grunnen er dessverre ikke enkel og grei. Eller er den det? 2.000 års undertrykkelse kan ikke snus på skarve 100 år. Kan man kanskje si? Eller skarpere: Kjære deg, vi lever i et patriarkat. Det er klart av menn blir likt bedre enn kvinner. De blir likt bedre, de bedømmes bedre og berømmes mer. Menn er nøytrale, og har tilgang til det universelle, mens kvinner fortsatt er det andre kjønn.

Jeg kjenner mange flinke jenter. Og jeg liker dem. Jeg liker at dattera mi åpner munnen og tar i mot matbiten. Jeg liker at storesøstera står opp tidlig om morgenen, rekker skolen, gjør leksene sine, planlegger uka og får beste karakter. Det er bra å være flink. Det er bra å være jente. Det er bra å rekke opp hånda og stille spørsmål.

Også de flinke jentene beveger seg ut i verden. De lærer språk, drikker vin, reiser verden rundt. De flinke jentene blir enda mer voksne og ansvarlige. Men de har det også moro. Selv om jeg har en følelse av at mange tror at de flinke jentene ikke har det så gøy som andre. Det tror ikke jeg. Jeg tror de flinke jentene har det morsomst av alle. Dere skulle bare visst.

 



 

(Også på baksida av Klassekampen lørdag 18. juni 2011)