Har du gått mann av huse forbi?

Hva er egentlig faste uttrykk? Jo, noe av det vanskeligste det norske språket har å by på! I Alle nonner drar – språk på ville veier ønsker jeg å feire den språklige kreativiteten! Både frivillig og ufrivillig kreativ omgang med språket mener jeg er produktivt og positivt – her har du historien bak Kaste inn årene, rette baker for smør og har du gått mann av huse forbi?

Uttrykk 1: Har du gått mann av huse forbi? Hør historien bak her:


[insert-embed]

Uttrykk 2: Kaste inn årene

faste uttrykk
ET MUST FOR SPRÅKINTERESSERTE: Hva kan de faste uttrykkene fortelle om oss, hvor kommer de fra og hvorfor er de så vriene å beherske? Kjøp Alle nonner drar her!

«Å kaste inn håndkledet» er et uttrykk som kommer fra boksesporten, hvor en trener kunne kaste utøverens håndkle inn i ringen for å signalisere at han ga seg. Dermed betegner uttrykket det å gi opp et påbegynt prosjekt eller erklære en sak for tapt.

Omtrent samme betydning finner vi i uttrykket «legge inn årene», som kommer fra aktiviteten roing, hvor det å legge årene inn i båten innebærer at man avslutter sine bestrebelser og gir opp ethvert håp om videre framdrift. Og blander man de to uttrykkene, ender man opp med den kreative varianten kaste inn årene.

LES OGSÅ: Om å skyte spurv med kaniner!

Hvis man skal innrømme tap på noen måte, og må velge mellom å hive et tøystykke eller et enorm roredskap av massivt tre, er det ingen tvil om at håndkleet vinner hva gjelder håndterlighet. Men kanskje er poenget å tape med stil, eller «gå ut med et brak», og da vil det å kaste årene etter noen gi aller mest effekt.

Uttrykk 3: Rette baker for smør


Å rette baker for smør er en misforståelse av uttrykket «rette baker for smed», hvor smøret har blandet seg inn på grunn av en assosiasjon til ingrediensene man bruker i baking. Kanskje har også uttrykkene «selge smør og ikke få penger for det», «som kniv gjennom varmt smør», eller «jommen sa jeg smør!» noe med saken å gjøre.

Det opprinnelige uttrykket, «Rette baker for smed» kommer fra det satiriske diktet «Smeden og Bageren», skrevet av Johann Herman Wessel og publisert i 1784. Her står Smeden anklaget i retten for å ha drept en annen mann i et barslagsmål. Det sannsynlige utfallet er at Smeden blir dømt til døden, men noen taleføre borgere klarer å overbevise dommeren om å henrette Bakeren isteden, siden byen tross alt har to bakere, men kun én smed.

Uttrykket blir fortsatt brukt om uskyldige som må påta seg andres straff, og det kan til stadighet høres fra politikere som mener seg urettmessig anklaget for noe de ikke selv hadde ansvaret for, men som de mener den forrige regjeringen har gjort, eller den før der igjen, eller opposisjonen til regjeringen i nabolandet.

Du kan lese mer om disse misforståelsene, og andre norske uttrykk i min nye bok, «Alle nonner drar – Språk på ville veier».