En annen verden

Ellisiv Lindkvist

Å lese er å forsvinne inn i en annen verden. Andres verden. Og det kan være deilig. Å slippe å tenke på seg selv hele tiden. Sitt eget liv. Glemme seg selv. Lese om andre, noe annet, de andres liv. Selv om det er fiksjon.

Nå leser jeg The summer without men av Siri Hustvedt. Det er noe med de universene til Hustvedt, selv når det skjer vonde, eller tragiske ting så er det likevel fint å være i universet hennes. Og det er godt gjort. Hos Hustvendt er  det mange New York-intellektuelle, litt som hos Woody Allen, bare mindre komedie, mer av alt annet. Det er mange referanser. Jeg liker å være i den verdenen. What I loved, av samme forfatter leste jeg på nytt for ca et år siden. Den er også sånn.

Og så begynte jeg på Johann Grips diktsamling Denne kjærligheten – og det må jeg si – åpningsdiktet er helt fantastisk. Les det!

Leste nettopp ut Rune Berglund Steens diktsamling Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene. Den var også god. Og når noen sier at norske forfattere er så selvopptatte at de bare skriver om seg selv så kan for eksempel nevne den. Og så kan man nevne White man av Sara Johnsen. Og har du lest Erasmus Tyrannus Rex av Kate Pendry? Det er dramatikk, men det finnes i en bok og hun fikk Ibsenprisen for det.