Boikott Kristiansand!

Opprop for kulturell og økonomisk boikott av Kristiansand

Det hender at Kristiansand gjør meg småkvalm. Nå skjer det igjen, denne gangen forårsaket av en lite strategisk strategiendring i Cultiva-stiftelsen.

Ansgar Gabrielsen, styreformann i Cultiva, siteres slik i siste ukes Morgenbladet: «Strategien er enkel. Når unger og barnebarn har det godt, så har alle det godt. Vi skal fortsatt bruke kunst og rock og film og hele fadderullan, men i stedet for å være postkasse for alt mellom himmel og jord, så skal vi finne kulturaktørene som kan realisere de tingene vi vil ha gjort.»

Siden styreformannen jabber, skal jeg slå tilbake: Det nye Cultiva driter i kultur.

Gabrielsen vil ha mer av det sørlandske og mindre av det andre: Cultivas strategi endres fra kulturell bredde til å bli nok et tiltak for barn og unge. Vi skjønner budskapet mellom linjene: Like mye som barn og unges velvære handler det om mer klingende mynt til borgernes kasser. Kristiansand som barnefamilienes turistparadis.

Med sin strategiendring vil Cultiva, forynges, og ende opp som Kristiansand kommunes kvisete fetter.

Etter sytten år med lokal motstand begikk Quart-festivalen selvmord i 2008, og fikk et posthumt spark mot hodet av investor Arild Buli året etter. Quart-gjestene genererte inntekter i milliardstørrelsen. Nå vil Kristiansand ha barna deres.

Det dannede Høyre finnes intetsteds i Gabrielsens nyttetenkning. At en mann som vil «bruke kunst og rock og film og hele fadderullan» styrer en stiftelse som forvalter 1.4 milliarder av fellesskapets kroner, sier mye om Kristiansand: Han skal bruke kunst. Når han omtaler kulturaktører slik andre mette nordmenn omtaler polakker, bikker Gabrielsens arroganse over i det småbystupide.Det er nesten så jeg får lyst til å lufte styreformannen min litt.

Jeg pleier å omtale meg som «opprinnelig kristiansander», og har skattet til Kristiansand siden jeg forlot byen i 1997. Nå får det være nok. Berlin er en kulturby som trenger småpengene mine mer enn Kaptein Sabeltann. Jeg er ikke en kulturaktør som realiserer «ting» for en sleivkjeftet politiker.

Jeg vil være en kunstner i min egen rett. Ikke en boy for massa Gabrielsen. Å skatte til en by som ikke skjønner dette, har ingen mening.

Kristiansand er byen som aldri går glipp av en mulighet til å gå glipp av en mulighet. De siste femten årene har byen fått en sjelden bukett av kunstnertalenter den kunne brukt aktivt til imagebygging. Nå når kornet står gult, forholder man seg passivt. Jeg kan bare fantasere om hva et Stavanger hadde fått til med slike kunstneriske resultater. La oss ikke glemme dette: Kulturbyråkrater i stiftelsen Cultiva lønnes av folket. Kanskje får vi de kulturbyråkratene vi fortjener? Ogs­å­ s­ty­releder Gab­riels­en­ er an­s­att av et rå­d s­om igjen­ er utn­evn­t av folkevalgte.

Man kan lære mye av de man er uenig med. I andre opprop til boikott kan man lese formuleringer à la disse: «Vi ønsker ikke å bryte dialogen med kristiansanderne, men tvert om å ta større ansvar, ved å forklare våre kolleger hvorfor vi går til boikott. Uten press utenfra vil ingenting skje. Det er på tide å legge nasjonalt press på Kristiansand.»

Fordi penger og makt er det eneste språket man forstår i Kristiansands korridorer, oppfordrer jeg med dette til å boikotte byen i sommer. Glem køståing og mas i pengesluket Dyreparken. Glem sentershopping i Sørlandsparken, dyre hoteller og dyr utepils. Ta med barna på fjellvandring eller telttur i skogen. På eventyr i Lofoten eller Bretagne. Lenger bort lokker byer som Beograd og Buenos Aires, Budapest og Tel Aviv. Egypt trenger sårt til turister. Bruk dine strengt beskattede penger på noen som trenger dem, heller enn på Sabeltann & Co.

Cornelius Jakhelln
Forfatter og nokså forhenværende kristiansander
Berlin

Kommentar publisert i Morgenbladet, 13. mai 2011