Badboy: steroid. En viktig roman om «boling»

BarnebøkerUngdomsbøkerBadboy: steroid. En viktig roman om «boling»
Estimert lesetid 5min
justin bad
Selfie by Justin Bieber. Justin bestemte seg i 2012 for å bli en badboy og vokste enormt på bare tre måneder. Tilfeldig?

De som jobber i ungdomsredaksjonen vår maser alltid om at bøkene deres like gjerne kan leses av voksne. De har rett. Jeg er en av dem som har gått litt lei av krimbøker for voksne. Jeg synes mange av dem – i hvert fall de jeg har lest det siste året – er blitt for ivrige etter å overskride grenser for hva som er realistisk. Befriende er det da å komme over en såkalt ungdomsroman som gir oss en krimgåte vi kan tro på. Og et viktig tema som bruken av anabole steroider. Ting som kan skje i våre egne liv eller i et liv nær oss. Jeg har lest Badboy: steroid av Annette Münch.

Forfatter Annette Münch har trent kampsport i ti år. Hun har jobbet som magasinredaktør i Egmont og vært ansvarlig for debattsiden Si ;D i Aftenposten. Hun er i dag redaktør og partner i Flow Media, et redaksjonelt kommunikasjonsbyrå som blant annet lager kundemagasin. Man merker at hun virkelig kan skrive, for dette er godt fortalt, som det heter – veldig godt fortalt.  I tillegg er boken basert på Annette Münchs samtaler med unge brukere av anabole steroider. Det er hovedtemaet i Badboy: Steroid.

I boken blir vi kjent med Casper som lever i en omflakkende tilværelse prisgitt morens stadig skiftende og velstående kjærester. Bak den flotte vestkantfasaden skjuler det seg et dysfunksjonelt familieliv, som også omfatter den sårbare lillebroren til Casper. Vi møter dem i en fase da de nettopp er kastet ut av livet og huset til morens rike ekskjæreste. Det sosiale fallet forfølger Casper til skolegården. Nå da han ikke lenger har like mye penger, slår kjæresten opp med ham. Lillebroren blir mobbet. Ydmykelsen er total. Samtidig skaffer moren seg en ny elsker, hennes vanlige måte å løse problemene på. Men den nye mannen er en suspekt type og bringer samtidig den egentlige krimgåten inn i boken.

Annette Münchs roman kan med fordel leses også av voksne
Annette Münchs roman kan med fordel leses også av voksne
Vi har trent en halvtimes tid. Mest bryst og triceps. For første gang økte jeg vektene med fem kilo. Det er deilig å kjenne strekket i musklene. At de blir vondere og vondere. Hardere og hardere. Jeg tørker svetten fra nakken med håndkleet. Tre ganger har jeg satt sprøyten selv. Hjemme på rommet. Uten å svime av. Jeg hadde ikke trodd det skulle gå så greit. Nå ligger alt gjemt i en plastpose i nederste kommodeskuff.

Casper ønsker å ta hevn og får hjelp fra en treningskamerat på helsestudioet. Her blir Casper introdusert for en ny verden, en verden hvor muskler betyr mer enn penger. Hvor mandig du er avhenger av hvor mye du tar i benkpress. For å få igjen kontrollen over livet sitt må Casper bli større og sterkere. Det kan han bare bli hvis han tar dop.  Og dop betyr trøbbel, både fysisk og økonomisk. Noe Casper først blir klar over etter hvert.  Besatt av tanken på at drømmedama vil ta ham tilbake hvis han blir en badboy, beveger Casper seg raskt mot stupet. Det hadde nesten vært for sent hvis ikke lillebroren plutselig hadde forsvunnet og Casper er den eneste som kan ordne opp i flokene. Forfatteren  går svært nær inn på hovedpersonen og det er lett å tro at dette kunne ha skjedd i virkeligheten. Vi forstår så altfor godt Casper og hans motiver og bifaller nesten at han setter den første sprøyten på seg selv. Det virker så logisk å gjøre det. Men Annette Münch får oss snart på andre tanker.

En rask googling på nettet forteller oss at misbruk av anabole steroider, populært kalt «boling», har økt kraftig de siste årene.  Folk flest har ikke peiling på hvor vanlig dette er. Blant ungdom er det mest utbredt i treningsmiljøer. Og aller mest blant gutter som trener alene på helsestudio. Og som vi allerede har skjønt, det er farlig – veldig farlig.

Ikke så langt fra der jeg bor ligger helsestudioet der jeg trener. Jeg har valgt det fordi det både er veldig bra og veldig billig. Dette har medført at det tiltrekker seg mange unge kunder fra alle kanter av byen. Vi er altså en uensartet gjeng som trener her. Med «badboy» friskt i minne begynte jeg under forrige treningsøkt å legge mer merke til de andre som trente der, om jeg kunne spotte inn noen som brukte steroider. Hva med han voksne mannen med den enorme overkroppen og vaggende gangen? Antagelig. Eller de tre overtrente innvandrerguttene, alltid omgitt av damer i stramme topper? Ikke godt å si, fant jeg ut, men godt mulig. En skulderbred blond fyr i singlet, ivrig i gang med å legge på en 20-kilos vektskive. Det var disse voldsomme kvisene på skuldrene og denne innbitte energien som fikk meg til å tenke at noe var galt. Kanskje kommer han til å bli en overdimensjonert «bolegutt» veldig fort. Badboy Casper eksisterer nok i virkeligheten, ja.