Barndommens nattbord: Intervju med Tore Aurstad

BarnebøkerBarndommens nattbord: Intervju med Tore Aurstad
Estimert lesetid 3min

Tore Aurstads bøker gleder fantasyelskere, grøsser- og Lovecraftfans. Hans ferskeste bok, skrekkfortellingen Fangarmer, er nylig nominert til Uprisen 2016/2017. 

"Fangarmer" av Tore Aurstad
Tore Aurstads Fangarmer er både en hyllest til og en fortsettelse på H. P. Lovecrafts klassiske grøsserfortelling The Call of Cthulhu fra 1928.

Fangarmer er en rystende eventyrfortelling om en farlig ekspedisjon til Sørishavet. Vi møter den unge Amund Nordfjord og reisefellene hans, som jages av en mystisk skute med mannskap fra en annen verden. Boken tar opp tråden fra den amerikanske forfatteren H. P. Lovecrafts grøsserfortelling The Call of Cthulhu fra 1928, som skildrer den norske sjømannen Gustaf Johansens skrekkopplevelser i Sørishavet.

Tore Aurstad (f. 1972) er fra Odda, men bosatt i Oslo. Han har skrevet bøker for barn, ungdom og voksne, og er en ettertraktet oversetter. I 2006 ble han nominert til Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur  for sin oversettelse av John Boynes Gutten i den stripete pyjamasen. Han er også nominert til Rivertonprisen for krimboka Nattevandreren (2016).

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

– Jeg er vel ikke den eneste av min generasjon som er vokst opp med Tor Åge Bringsværds fortelling om Ruffen – sjøormen som ikke kunne svømme. Dette er den boka jeg husker desidert best av mine første møter med litteratur, før jeg selv kunne lese. Denne sjøormen med vannskrekk som lærer å svømme av blekkspruten 1030 og etter hvert redder et skip i havsnød, gjorde et dypt og uutslettelig inntrykk. Jeg merker jeg blir litt matt når jeg googler boka nå og ser de fantastiske illustrasjonene igjen.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

– Ja, jeg ble lest for som barn. Husker jeg tvang foreldrene mine til å lese historien om Ruffen høyt for meg omtrent hver bidige kveld. Men jeg lærte tidlig å lese selv, og da var jeg for lengst interessert i spøkelseshistorier og grøssere og gikk over til å lese bøker som kanskje egentlig var for voksne, eller i alle fall ungdom. Allerede fra 9-10-årsalderen gikk det i bøker som Dr Jekyll og Mr Hyde av Stevenson og, husker jeg, en antologi av Poe-fortellinger, med klassikere som I malstrømmen og Levende begravet. Det var mange frydefulle grøss her.

 – Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

– Det synes vel helt åpenbart for meg nå at litterære møter i barndommen har hatt betydning for det jeg skriver som voksen. All den tid jeg skriver krim- og grøsserfortellinger. Og attpå til om sjømonstre, som i Fangarmer. Jeg er tydeligvis en enkel sjel..

Les forfatterens eget blogginnlegg om Fangarmer på Forlagsliv.


Hør Bokprat med Tore Aurstad i samtale med Alexander Løken: