Barndommens nattbord: Intervju med «supersøstrene» Haddy Njie og Lisa Aisato

2 x terningkast 6 for «Årets vakreste bildebok»

Haddy Njie og Lisa Aisato er søstre. Haddy (f. 1979) er journalist, artist, spaltist, sanger, tekstforfatter og komponist. Mange kjenner henne også som TV-programleder i NRK. Hun har tidligere utgitt flere bøker for barn. Lisa (f. 1981) er forfatter og illustratør. Hun har illustrert en bøker for andre og står bak populære og vakre bildebøker, der hun selv har levert både tekst og illustrasjoner. Sammen med Agnes-Margrethe Bjorvand mottok hun nylig Sørlandets litteraturpris 2016 for den illustrerte biografien om Astrid Lindgren for barn. Dagbladets Maja Troberg Djuve ga denne boken terningkast 6 og beskrevet den som: «…bevegende, nesten litt magisk…»

Søstrene har lenge hatt lyst til å lage en bildebok sammen. Nå er boken her og har fått tittelen Snart sover du. Et års natt, en vakker bok både å lese og å bla i, til glede for små og store «nattdyr». Både Dagbladets og VGs anmeldere har i begeistring gitt boken terningkast 6! Dagbladets Cathrine Krøger kaller den «Årets vakreste bildebok», mens VGS Gabriel Michael Vosgraff Moro kaller duoen «Supersøstre» og skriver «, gir (…) nytt liv til sjangeren sovebok. Ideen er like enkel som den er original, for ikke å si genial «. Nylig var søstrene gjester hos Lindmo, der de blant annet fortalte om det felles bokprosjektet. I forbindelse med lanseringen har jeg intervjuet Haddy og Lisa til spalten Barndommens nattbord.

Haddy Njie og Lisa Aisato Snart sover du
Les mer og kjøp boken på cappelendamm.no.

Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på dere?

Lisa: – Vi ble lest vanvittig mye for som barn. Mamma jobbet i forlag og i bokhandel og elsket å lese for oss, og hun gjorde det med stor innlevelse. Det ble mange magiske øyeblikk. Jeg elsket billedbøker man kunne gå på oppdagelsesferd i, som Plym og Serafin (Philippe Fix), Morgentåkedalen (Jan Deberitz) og Ofelias Skyggeteater (Michael Ende). Jeg kunne studere illusrasjonene i disse bøkene lenge. Men jeg var også glad i bøker med mer tekst, som Astrid Lindgrens bøker og Roald Dahls. Mathilda og Heksene elsket jeg, og Georgs Magiske medisin hadde vi på kassett.  Både Haddy og jeg kan fremdeles sitere lange avsnitt fra den boka utenat. Vi hørte den nesten helt i stykker. Ellers var det jo Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter,Hobbiten og Ringenes Herre som gjorde stort inntrykk.

Haddy: – Ja, vi var så heldig å bli kjent med mange bøker som barn. Mine favoritter var alltid de som var litt melankolske og som ga meg nye bilder i hodet, enten de var språklige eller konkrete. Astrid Lindgrens Spiller min Lind synger min nattergal gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Det samme gjorde Pierrot eller nattens hemmeligheter av Michel Tournier. Ensomhet, svik og melankoli. Kjærlighetssorg, nattevåk og utenforskap. Sånt var jeg veldig fascinert av.

– Var dere av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde dere noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

Haddy: – Mamma leste som sagt enormt mye for oss. Hun var aldri redd for å velge bøker vi måtte strekke oss litt for å forstå, og med det oppsto det mange fine samtaler og vi lærte mye. Da vi var 6 og 8 leste hun hele Ringenes Herre-trilogien for oss. Det er vel nærmere 2000 sider… I tillegg introduserte hun oss for lydbøker da ingen andre hørte på lydbøker. Jeg tror få har blitt lest for så mye som Lisa og jeg.

Lisa: – Vi leste og leste hjemme hos oss. Noen av de finste stundene fra barndommen er helt klart lesestunder med mamma og pappa. En gang gikk lyset da vi satt på en hytte i Rondane. Da satt vi oss på gulvet å leste i måneskinnet. Et ganske magisk øyeblikk.

Mammaen vår ble ikke lest for som barn selv, så da gjorde hun nok et valg da vi kom til verden. Vi skulle få alle de litterære og kulturelle opplevelsene hun ønsket at hun selv hadde fått som liten, og det klarte hun utvilsomt å gi oss. Det beste av alt var at hun syns det var så gøy å lese selv. Det er jeg helt sikker på at barn merker. Hvis mamma og pappa syns det er et ork å lese for barna sine tror jeg det skinner gjennom. Har man foreldre som koser seg med det og selv syns det er spennende å lese, tror jeg både små og store får mye mer ut av det. Konklusjonen er vel egentlig at det er viktig å velge gode bøker som både barn og voksne kan ha glede av.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for senere skapende virksomhet?

Haddy: – Jeg tror det har vært helt avgjørende. Fortsatt henter jeg stemninger og bilder fra bøker jeg ble kjent med som barn gjennom høytlesning. Språket mitt er absolutt preget av de språklige bildene og melodiene som gjorde inntrykk på meg.

Lisa: – For meg har det også betydd veldig mye. Det var nemlig slik at mens mamma leste, tegnet jeg. Og siden hun leste så mye for oss hadde jeg tegnet mange flere timer enn de andre da jeg begynte på skolen. Jeg var flinkest i klassen til å tegne. Og når man er flinkest til noe vil man gjøre det mer! Jeg tror det at vi leste så mye i min barndom har lagt grunnlaget for at jeg i dag er forfatter og illustratør. Jeg ville nok vært noe annet om jeg ikke hadde et så solid litterært fundament fra barndommen.



Les også:
Barndommens nattbord: Selma Lønning Aarø
Barndommens nattbord: Levi Henriksen