Veien fra man stolt skriver ned podens første ord til ungen snakker rent kan være kronglete og fylt med bekymring. Babblarna er her for å gjøre reisen enklere!
De morsomme Babblarna-figurene har lenge bidratt til å lære svenske barn å prate, og siden i fjor har også norske barn fått glede av bøkene. Denne våren ble også serien tilgjengelig NRK Super.
Bøkene og TV-serien om Babblarna byr ikke bare på morsomme lesestunder med de små, men stimulerer småbarn til å leke og trene aktivt på språklyder, språkmelodi og ord.
Både foreldre og barnehageansatte har en viktig oppgave i å tilrettelegge best mulig for at barn skal utvikle språk. Babblarna-universet har sterkt feste i barnehager i Sverige, der pedagoger har brukt bøkene i arbeidet med barns språkutvikling i åtte år. Bøkene anbefales for barn fra 0-5 år og er særlig egnet for barn med språkproblemer.
Natti natt, Babblarna
Natti natt, Babblarna er en fin bok å starte med for å bli kjent med Babblarna. Teksten i boken er basert på Babblarnas vuggesang, og kan synges om man ønsker. En fin bok om å ikke tegne, leke eller tulle mere, men legge seg til å hvile og sove helt selv.
Ikke undervurder babystemmen
Nunne Englund er førsteamanuensis ved insitutt for psykologi ved NTNU, og forsker på barns språkutvikling. Hun understreker viktigheten av å benytte det hun omtaler som barnerettet tale; tilpasninger vi gjør i alle nivåer i språket når vi prater med spebarn.
– De fleste forbinder det med den høye tonehøyden – lys stemme – som vi bruker når vi snakker til spedbarn. Det er som oftest noe som kommer naturlig hos oss og som vi slipper å være bevisst på. Denne typen tale fra voksne er assosiert med god språkutvikling hos barnet, forteller hun.
Bøkene om Babblarna tar utgangspunkt i slik barnerettet tale. Hver Babblarna-figur har sitt eget språk: Babba prater Babbsk, Diddi prater Diddisk. ”Babbelet” har samme melodi som ordentlig språk, og barnet trenes i å gjennkjenne språkmelodi. Det gjør det dessuten lettere for barnet å bable selv. Å komme i gang med språk uten å bruke ordentlige ord fungerer som en katalysator for mange barn.
Babbel og tulleord
– Barnerettet tale inneholder en del «tulleord», og en av de ting som kjennetegner disse er det vi kaller reduplikasjon. Det vil si at vi gjentar stavelser i ord. Et eksempel er når vi kaller «hund» for «vov-vov». Det viser seg at det er enklere å lære ord med disse egenskapene fordi barna lettere segmenterer ord i innlæringen når de møter på disse ordene, utdyper Englund.
Hun påpeker at det er vanskelig å svare på hva som regnes som normal språkutvikling, fordi alle barn utvikler seg forskjellig. Dessuten vil barn forstå uendelig mye mer enn det de har mulighet for å uttrykke. «Normal» forståelse eksistere uten at barna selv sier et ord.
– Det viktige er å kjenne akkurat sitt barn godt, leke med språket, gjøre det til noe positivt og følge med på hvordan barnets kommunikasjon med andre er – hvordan det fungerer kommunikativt, avslutter Englund.
