Babblarna hjelper barn med språkutviklingen

De morsomme Babblarna-figurene har lenge bidratt til å lære svenske barn å prate. Nå utgis to bøker på norsk og gjør Babblarna tilgjengelig for norske barn. Babbling og tulleord gjør det enklere for barn å utvikle språk, ifølge ekspert.

Scene fra Babblarna-film
Babblarna-universets morsomme karakterer snakker hvert sitt babblespråk. Babbel og tulleord er en viktig del av barns språkutvikling, mener ekspert.

Veien fra man stolt skriver ned podens første ord til ungen snakker rent kan være kronglete og fylt med bekymring. Babblarna er her for å gjøre reisen enklere! Bøkene om Babblarna byr ikke bare på morsomme lesestunder med de små, men stimulerer småbarn til å leke og trene aktivt på språklyder, språkmelodi og ord.

Både foreldre og barnehageansatte har en viktig oppgave i å tilrettelegge best mulig for at barn skal utvikle språk. Babblarna-universet har sterkt feste i barnehager i Sverige, der pedagoger har brukt bøkene i arbeidet med barns språkutvikling i åtte år. Bøkene anbefales for barn fra 0-5 år og er særlig egnet for barn med språkproblemer.

Babblarna har også sin egen YouTube-kanal med morsome, lærerike filmer for de små.

Ikke undervurder babystemmen

Nunne Englund er førsteamanuensis ved insitutt for psykologi ved NTNU, og forsker på barns språkutvikling. Hun understreker viktigheten av å benytte det hun omtaler som barnerettet tale; tilpasninger vi gjør i alle nivåer i språket når vi prater med spebarn.

– De fleste forbinder det med den høye tonehøyden – lys stemme – som vi bruker når vi snakker til spedbarn. Det er som oftest noe som kommer naturlig hos oss og som vi slipper å være bevisst på. Denne typen tale fra voksne er assosiert med god språkutvikling hos barnet, forteller hun.

Bøkene om Babblarna tar utgangspunkt i slik barnerettet tale. Hver Babblarna-figur har sitt eget språk: Babba prater Babbsk, Diddi prater Diddisk. ”Babbelet” har samme melodi som ordentlig språk, og barnet trenes i å gjennkjenne språkmelodi. Det gjør det dessuten lettere for barnet å bable selv. Å komme i gang med språk uten å bruke ordentlige ord fungerer som en katalysator for mange barn.

Babbel og tulleord

– Barnerettet tale inneholder endel «tulleord», og en av de ting som kjennetegner disse er det vi kaller reduplikasjon. Det vil si at vi gjentar stavelser i ord. Et eksempel er når vi kaller «hund» for «vov-vov». Det viser seg at det er enklere å lære ord med disse egenskapene fordi barna lettere segmenterer ord i innlæringen når de møter på disse ordene, utdyper Englund.

Hun påpeker at det er vanskelig å svare på hva som regnes som normal språkutvikling, fordi alle barn utvikler seg forskjellig. Dessuten vil barn forstå uendelig mye mer enn det de har mulighet for å uttrykke. «Normal» forståelse eksistere uten at barna selv sier et ord. 

– Det viktige er å kjenne akkurat sitt barn godt, leke med språket, gjøre det til noe positivt og følge med på hvordan barnets kommunikasjon med andre er – hvordan det fungerer kommunikativt, avslutter Englund.