Debutant Frida Andersen: – Senk forventningene dine. Til alt

SkjønnlitteraturRomanerDebutant Frida Andersen: – Senk forventningene dine. Til alt

Med debutromanen «Ingen brå bevegelser» viser debutant Frida Andersen at vennskapet finnes i alt – men at man ikke må være venner med alle.

Estimert lesetid 4min
Frida Andersen (f. 1994) har flere ganger vært så opptatt av å holde liv i relasjonene sine til andre at hun helt har glemt relasjonen hun også har til seg selv. Det ble det bok av. (Foto: Anna-Julia Granberg/BLUNDERBUSS)

Man vokser opp med å tro at et forhold som regel er et kjærlighetsforhold, så man glemmer å lære om alle de andre relasjonene. Det er mye enklere å være forelsket enn å være en god venn gjennom mange år, og jeg trengte å sette ord på den håpløsheten jeg følte rundt det å ikke alltid strekke til. Det gjelder meg selv også. Det er ofte jeg har vært så opptatt av å holde liv i relasjonene mine til andre at jeg helt glemte relasjonen jeg også har til meg selv, forteller debutant Frida Andersen.

Her kan du bla i magasinet DEBUT, som presenterer alle Cappelen Damms debutanter for høsten 2020.

Rå og sårbare tanker

Hennes debutroman Ingen brå bevegelser, som lanseres på Blå i Oslo førstkommende mandag, treffer spikeren på hodet når det gjelder hvordan det oppleves å være ung og nesten voksen i byen. Bokas hovedkarakter er en kvinne på 25 år som arbeider nattskift som bartender i Oslo.

Vi følger henne gjennom samtaler hun har med seg selv om refleksjoner og erfaringer rundt hendelser som er såre, nære, ekstreme og hverdagslige. Vi får innblikk i relasjonene hennes til tidligere kjærester, familie, venner og pulevenner. Hva hun tenkte om forholdene før, og hva hun tenker om dem nå. Og vi får vite hva ingen forteller deg om det å bli voksen – visste du at du må ha bunadsforsikring?

Frida Andersen forteller at mange av situasjonene som oppstår i boka på en eller annen måte er basert på egne erfaringer. Men hun arbeidet ikke bevisst med å formidle de rå og sårbare tankene som kan oppleves som universelle for unge i en liknende situasjon.

– Det beviser jo bare at veldig mange av oss føler og kjenner på de samme tingene, og det hadde vi visst hvis vi snakket litt mindre om ting som ikke er viktig, påpeker hun.

Egne og andres grenser

Et annet viktig tema som blir behandlet i boka, er grenser, uklarheter og tankene bak ulike responser. Dette gjelder alt fra de milde konfliktene det er lett å kjenne seg igjen i, som å skulle begynne å si ja til å finne på ting oftere, til de mørkere refleksjonene om å si ja til noe man kanskje skulle ønske man aldri hadde sagt ja til, spesielt i møte med seksuelle situasjoner.

– Alles grenser er forskjellige, ingen tolker noe på samme måte, og irrasjonelle følelser er også følelser. Det viktigste er ikke alltid nødvendigvis å ha rett, men hvordan du fikk noen andre til å føle seg.

OM FORFATTEREN

FRIDA ANDERSEN

Navn og alder: Frida Andersen, 25 år.
Jobber med/opptar meg ved siden av skrivingen: Jobber som bartender på Blå og som sosiale medier-ansvarlig for magasinet Altså. Har drevet en del med standup, og elsker å dra på Syng.
Hvor og når skriver jeg: Jeg skriver på hjemmekontoret mitt, på en bar midt i uka og på langdistansetog.
Leser nå: Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken, for hundrede gang, og Fleabag – The Scriptures av Phoebe Waller-Bridge.
Hører på: For tiden er jeg dypt inne i Cezinandos nyeste album.
Største inspirasjonskilde: Sosiale relasjoner.
Tre nettsteder jeg alltid sjekker: Finn.no, e-post og Instagram.

Skrive og sutre

Frida Andersen har jobbet som journalist, standupkomiker og bartender, men hun visste ikke at hun skulle skrive roman før Cappelen Damm spurte om hun ville lage en – etter at en tidligere kollega sendte inn noen av tekstene hennes til forlaget. Hun forteller at alle disse tekstene startet med et ord eller en setning hun skrev ned fra sosiale situasjoner hvor hun var usikker på om følelsene hun hadde omkring dem var de riktige følelsene.

– En av tekstene var noe jeg hadde skrevet i ren frustrasjon da jeg kom hjem fra en måneds ferie og følte at ingen hadde savnet meg. Så begynte jeg på noe som føltes som en slags offentlig unnskyldning. Etter hvert skjønte jeg at det ikke alltid er jeg som skal beklage. Så ble det bok.

Videre sier debutanten at hun lot ordene og setningene hun samlet på surre i hodet en god stund før hun satte seg ned og forsøkte å skape et bilde rundt disse følelsene, gjerne på lange togturer og sammenhengende fridager hvor hun kunne drikke rødvin og sutre. I boka består noen av sidene kun av én lang setning som flommer over av følelser, noe Andersen sier kommer av nettopp disse metodene.

«Vennskap er sterke og skjøre saker. Det kan bli en lang forpliktelse, og det kan få en brå slutt. Frida Andersen viser på en million måter at i vennskapet fins alt – glede, skuffelse, fest, kjærlighet, lengsel, avvisning, trøst.»

Kari Joynt, Frida Andersens redaktør

En slags tipsliste

Hvilket budskap ønsker du at leseren skal sitte igjen med?

– Selv om man blir mer erfaren med voksesmerter etter hvert som årene går, så betyr ikke det at det gjør mindre vondt. Man må ikke være venner med alle. Bare ligg med folk du vil ligge med. Ring foreldrene dine litt oftere. Ta mer plass. Ikke gjør så mye du ikke har lyst til. Senk forventningene dine. Til alt, oppsummerer Frida Andersen.