Forfatternes boktips: Erlend Loe

Han leser aldri formellitteratur og sluker helst bøker i hengekøya. For Erlend Loe er lesing noe man tar seg tid til.

Portrett av Erlend Loe
«Man tar seg tid til viktige ting,» sier Erlend Loe om hvordan han får tid til å lese bøker. (Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss)

De lever av å skrive bøkene vi elsker, men hvilke bøker elsker forfatterne selv? I denne spalten ber vi kjente forfattere dele sine siste, store leseropplevelser, bøkene de aldri glemmer – og hvordan de får tid til å lese i det hele tatt i smarttelefonens tid. Denne uka har vi pratet med Erlend Loe, som er aktuell med boka Helvete.

Nobelpris-bra

Hva er det beste du har lest i det siste?

Vivian Gornick, Heftige bånd. Helt vanvittig bra. Nobelpris-bra.

Hvilken sjanger leser du mest?

Jeg leser helst om livet. I alle dets variasjoner. Leser omtrent aldri formel-litteratur. Altså spenning eller andre sjangre som følger mønstre. Jeg liker best forfattere som ikke følger mønstre. Eller som gjør det så elegant og språklig sikkert at jeg ikke oppdager det eller ikke bryr meg.

Jeg leser alltid en eller flere bøker. Noen ganger bare noen linjer før jeg sovner. Andre ganger i time etter time. Det er de beste dagene. I hengekøya.

Radikalt og grenseløst

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Det er så mange at det nesten føles useriøst å svare. Men første gang jeg virkelig tenkte at noe var radikalt og grenseløst og ga meg lyst til å forsøke selv, var da jeg leste Hamsuns Sult.

Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?

Man tar seg tid til viktige ting. Det er ikke verre enn det. Jeg leser alltid en eller flere bøker. Noen ganger bare noen linjer før jeg sovner. Andre ganger i time etter time. Det er de beste dagene. I hengekøya.

Erlend Loes bokliste

Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man må lese?

Thomas Mann: Buddenbrooks. En families forfall. At det er mulig å skrive noe slikt når man er 22 er ikke noe annet enn galskap.

Herman Melville: Moby Dick. Et lekent mesterverk.

Roberto Bolaño: 2666. Vanvittig imponerende. Storslagent. Tar lang tid å forstå hva han holder på med, men når man gjør det, må man bare gi seg over. 

Vivian Gornick: Heftige bånd. En lynskarp observatør av menneskelige forbindelser. Et fantastisk mor/datter-portrett.

Philippe Sands: Tilbake til Lemberg. En helt spesielt smart og informativ bok om rettsoppgjøret etter krigen. Om begrepene folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. Hva som er hva og hvorfor og hvordan. Pakket inn i en dramatisk familiehistorie.