– Det er et fint ord: Manna-korn. Korn er jo noe som skal vokse, og «som manna fra himmelen» betyr fylt av guddommelig kraft. Jeg er ikke helt sikker, men tror det er et sted i bibelen der Moses og hans følge er i en krise i ørkenen, de har ikke mat, og Gud metter dem over natten med manna.
Hva er egentlig mannakorn?
– Mannakorn er små, rektangulære lapper med trykte henvisninger til bibelvers på, som ble brukt i en lavkirkelig tradisjon på 18- og 1900-tallet. Man la lappene i en bolle, trakk én og brukte bibelverset lappen henviste til som utgangspunkt for diskusjon. Det handlet om liv og tro; “hva betyr dette for livet mitt, for deres?”
En personlig historie
Arne Hugo Stølan har ikke vokst opp spesielt religiøst, men interesserer seg for det spirituelle. Da han tok sin cand.philol. i religionshistorie skrev han om buddhistiskinspirerte, danske meditasjonsgrupper. Bak interessen for mannakorn ligger det en mer personlig historie.
– Da jeg var ti år var jeg med faren min til hans hjemgård. Inne på finstua – ikke den vanlige, men den innerste stua som ikke ble brukt til vanlig – der sto det en glassbolle med mannakorn på et bord. Jeg husker jeg spurte faren min hva det var, og han svarte at det var mannakorn etter bestemor.
Å finne språket
Det poetiske prosjektet til Stølan endrer seg for hver samling han skriver. Det går gjerne ett år eller to mellom hver gang han kommer på sporet av noe, finner et språk han kan bruke. Han tror det gjør at han kan være vanskelig å plassere som dikter.
– Språket blir til for hvert prosjekt, og jeg må gjøre meg ferdig med det forrige før jeg finner noe nytt som fanger meg. Men når jeg først aner retningen kan mye skje på kort tid.
Les om Arne Hugo Stølan sin forrige diktsamling Epikrisedikt, som var inspirert av sykejournaler.
Hva håper du leseren sitter igjen med etter å ha lest Mannakorn?
– Jeg håper han eller hun har opplevd noe tankevekkende og kanskje morsomt, noe de ikke har tenkt på før. Både om poesien og sitt eget liv. Det er mye eget liv i samlinga, mange dikt med fortellende elementer. Jeg tror det er mulig for folk å forholde seg til poesien med utgangspunkt i eget liv, selv uten mye erfaring med poesi.
Hvem er dine favorittpoeter?
– Min første kjærlighet var Obstfelder, som for så mange andre. Siden har jeg fått mange favoritter, men i arbeidet med denne boka har jeg hatt stor glede av å lese den polske nobelprisvinneren Wisława Szymborska. Szymborskas poesi har en unik klarhet, samtidig er den både følsom, tankevekkende og visdomsfull.
Poesiverksted for unge
Mellom skrivingen jobber han med formidling av skrivekunst, både som kritiker, fast underviser på Nansenskolen, og gjennom arrangementer for barn og unge. Nylig arrangerte han poesiverksted for 7.- og 9.-klassinger under Rolf Jacobsen-dagene på Nordisk poesifestival på Hamar. Sammen med poet Endre Ruset har han utviklet prosjektet RJ7 som bruker Rolf Jacobsen som inspirasjon til å uttrykke seg gjennom poesi.
– De unge er veldig mottakelige. Det er kanskje overraskende, men de er med, og det er veldig få som ikke vil skrive selv. Men når jeg skriver er jeg adskilt fra pedagogen, det er som ett hus med to ulike rom i.
Har du noen tips til unge forfatterspirer?
– Dette er det viktigste: Begynn å skrive. Ikke vent på inspirasjon, bare skriv, så mye som mulig. Ha med notisbok overalt. Hvis du ser noe, hva som helst, skriv det ned med oppmerksomhet i øyeblikket. Poesien er levende, her og nå. Å skrive handler om å sanse, se, høre, lukte. Bli nysgjerrig.
Kjøp Mannakorn her!
