Aftenposten om Business: – «sterkt innblikk i bunnfallet av organisert kriminalitet»

KrimbøkerAftenposten om Business: – «sterkt innblikk i bunnfallet av organisert kriminalitet»

– Slaveri er ikke noe som bare hører hjemme i historiebøkene. Det eksisterer fortsatt, og utnyttelse av slaver er blitt en integrert del av norsk økonomi, skriver forfatter Terje Bjøranger.

Estimert lesetid 3min

Business er en realistisk og kritikerrost krimroman av politiadvokat i Kripos, Terje Bjøranger. 

Bjøranger fikk strålende anmeldelser også for sin forrige bok Barcode

Handlingen i Business
En mann kommer inn i en blomsterbutikk på Aker Brygge. Drar fram en pistol og skyter kvinnen som ekspederer. Mannen setter bevisst fingeravtrykk og vinker til overvåkningskameraet. Likevel greier ikke politiet å identifisere morderen. 

For politietterforsker Charlie Robertsen blir dette en reise inn i en mørk verden der menneskehandel er «big business». 

Norge er attraktivt for menneskehandlere – eller slavehandlere. De sørger blant annet for at du får billig kebab og ren bil til en latterlig lav pris.

Hvordan?

Europa består av stater med til dels ekstreme, økonomiske forskjeller. Og grensene mellom de europeiske statene er i utgangspunktet åpne. Å transportere arbeidskraft fra fattige land til land hvor pengene sitter løst, er dermed enkelt. Der ligger forretningsideen til moderne slavehandlerne.

Godtroende nordmenn

Det er dette som er bakteppet i Business. Hvem er disse menneskehandlerne og medhjelperne deres? Hvor langt er de villige til å gå for å tjene penger? Virkeligheten er mer brutal enn et hvilket som helst krim-plot.

I Norge er det mye penger.  Og vi er nok litt godtroende. Samtidig vil vi gjerne spare noen kroner der vi kan. Denne kombinasjonen gjør oss attraktive for slavehandlerne. De som selger deg en kebab med Cola for 39 kroner, eller han som vasker bilen din for noen hundrelapper, utenpå og inni, tjener selv kanskje 20 kroner timen. Og har 16 timers arbeidsdag og ingen sosiale rettigheter. Eierne deres derimot, tjener enorme beløp. Penger som gjerne pløyes inn i annen kriminell virksomhet. Greit for deg?

Det er komfortabelt å kunne reagere på dette med: «Jøss, det visste jeg ikke.» Men det blir for enkelt. Det er selvfølgelig en grunn til at noen varer og tjenester er påfallende billig i et dyrt land som Norge.  Spørsmålet er om vi ønsker å vite noe om det.

Å selge ulovlige våpen, narkotika eller mennesker til prostitusjon eller for organtyveri, er en gigantisk økonomi på verdensbasis. De som smugler billig arbeidskraft er en del av den samme økonomien. Slavehandlere har ingen etiske retningslinjer – så lenge det finnes en etterspørsel, er tilbudet der. Uansett hva kjøperen er ute etter.

Prislappen på et barn

Barn, uansett alder, har også en prislapp. Moderne teknologi gjør det mulig å dekke etterspørselen etter for eksempel seksuelt misbruk av barn. Og etterspørselen er stor, også i Norge. Det finnes knapt et «behov» som ikke menneskehandlerne er villige til å dekke, så lenge det er penger i det. For relativt små beløp kan en kunde bestille en internettoverført voldtekt, kanskje også et drap, på et barn et sted i verden. Og kjøperen kan være anonym. I alle fall nesten.

Og en ting til – har barnet ditt en smarttelefon? Har du kontroll på den? Vit at barnet ditt, via telefonen, uvitende kan «invitere» overgripere med seg inn på barnerommet. Chattevennen på 15 år, som barnet deler bilder med, er kanskje egentlig en voksen overgriper. Og en trussel om at bildene vil spres på sosiale nettverk, er katastrofal. Neste skritt er kanskje utpressing, og i verste fall at barnet tar sitt eget liv.

Det er dette jeg skriver om i Business.