I romanen Grey Mountain (Forvandlingen på norsk), legger John Grisham handlingen til en liten by i hjertet av Appalachia-fjellene i USA, hvor det utvinnes kull i stor stil. Handlingen foregår i nåtid, og Grishams helt Samantha Kofer, møter et gruveselskap som ikke har særlig mye til overs for unødige utgifter på vern av natur og miljø. Kullet utvinnes i store dagbruk, og avfallet skyfles rett ned i de mellomliggende dalførene. Det er lettest slik. Billigst. Resultatet er gigantiske ødeleggelser av landskapet, inkludert grunnvann og matjord. En form for brutal kapitalisme som nesten virker antikvarisk i forhold til hva vi i dag vet om lagring og/eller spredning av gigantiske giftforekomster. Men som ”USA Today” skriver på baksiden: Grey Mountain er jo bare en roman.
Men siden vi er i Norge, de mange og lange fjorders land, har Nordic Mining fått lov til å kaste det giftige avfallet direkte i fjorden. 250 millioner tonn.
Førdefjorden i Sogn og Fjordane er imidlertid en del av det vi liker å betrakte som virkelighetens verden. Her vil firmaet Nordic Mining jakte på mineralet rutil på omtrent samme måte som Grishams oppdiktede gruveselskap. Men siden vi er i Norge, de mange og lange fjorders land, har Nordic Mining fått lov til å kaste det giftige avfallet direkte i fjorden. 250 millioner tonn. Også dette blir billigst og greiest for selskapet. Samme Førdefjord har så langt vært kjent som en av de reneste og mest fiskerike fjordene i landet. I disse dager blir den imidlertid lansert over hele verden som matfatet som norske politikere og internasjonal kapital gjør sitt fornødende i. Mens verden ser på. Velkommen til bords i det norske hus anno 2019.
Men først og fremst er ideen om giftdumping i de to fjordene et massivt angrep på norsk ungdom og deres fremtid.
For at vi alle skal forstå at den slags oppførsel er fullstendig normalt, tillater regjeringen nå også at Repparfjorden i Finnmark skal benyttes som søppelplass for de samme kreftene. Her oppe jakter firmaet Nussir på kobber. Havforskningsinstituttet advarer på det sterkeste mot et slikt inngrep. Naturvernforbundet kaller det ”Et av de mest miljøfiendlige industriprosjektene i norgeshistorien”. Virksomheten er også et direkte angrep på samisk næringsvirksomhet og identitet, og en hån av det arbeidet som utallige generasjoner har lagt ned på og ved fjorden. Men først og fremst er ideen om giftdumping i de to fjordene et massivt angrep på norsk ungdom og deres fremtid. En skamløs destruksjon av naturresurser som først og fremst tilhører fremtidige slekter.
I kampen for å redde de norske fjordene, er det da også ungdommen som viser seg i front. De er sinte og utålmodige, og de er det med all mulig rett. Og som et gufs fra fortiden: Politikere som møter dem med nedlatenhet og arroganse. I kampen for Repparfjorden sklir det hele over i den reneste parodien når maktas menn og kvinner gir seg til å skryte av prosjektets miljøvennlige profil. Vi gamle miljøvernere har hørt alt dette tøvet før i alle mulige varianter. Men nå er det bokstavelig talt ikke lenger klima for enda flere runder med prat og tallanalyser. Nå haster det.
Det må være helt slutt på å kaste søpla ut vinduet og håpe på det beste.
Og saken er i grunnen såre enkel. I gruvene i Kvalsund og Førde har vi store naturressurser liggende som vi pr dato ikke i stand til å ta ut på en fornuftig måte. Altså må vi la de ligge til vi har utviklet den nødvendig ekspertise og teknologi. De som ennå ikke har klart å lære denne leksa, må tåle at andre banker den inn. Det må være helt slutt på å kaste søpla ut vinduet og håpe på det beste. Det er denne tankegangen, eller mangel på samme, som har fått oss opp i den situasjonen vi befinner oss i.
De unge i lenkegjengene kjemper en legitim kamp for sin egen nåtid og fremtid. De fortjener all den støtten de kan få. De som viser seg som de mest våkne, de mest ansvarlige av våre unge, skal våre myndigheter straffe strengest. I den store aksjonen på Engebøfjellet ved Førdefjorden i 2016, ble det delt ut bøter for til sammen en million kroner. Enkelte aksjonister ble bøtelagt med inntil 24 000. Det er sykt, men det er i det minste godt for motivasjonen. La oss andre ta et løft for aksjonsstøtte og bøtefond i disse sakene! For det er ikke bare de unge som er sinte. Det er også alle vi som har måttet se på at uvettet har vunnet gang på gang.
I dag, den femtende mars, og neste fredag går ungdom i en rekke land ut i skolestreik for en bedre klimapolitikk. Kampen for de norske fjordene er en naturlig del av denne nye, raskt voksende bevegelsen.
God streik!
