Siden Russlands invasjon av Ukraina har president Volodymyr Zelenskyj framstått som en viktig leder og stemme for landet. Flere av hans taler har allerede gått inn i historiebøkene, og presidenten har fått mye omtale for sin unike kommunikasjonsstil: Talene framstår som ekte, sterke og viktige.
Zelenskyj skriver at han har holdt rundt 1000 taler rundt omkring i verden. Han har besøkt utallige nasjonalforsamlinger, digitalt eller fysisk, deriblant Stortinget, for å tale ukrainernes sak. 16 av disse talene er samlet i boka Stemmen fra Ukraina, taler han har valgt ut «fordi de mer enn andre vil hjelpe deg å forstå oss: våre forhåpninger, våre prinsipper og våre verdier.»
«Man skulle kanskje tro at Volodymyr Zelenskyjs taler er kjedelig litteratur. De er ikke det. De lukter av blod, svette og tårer. Av gjørme, sinne, og fortvilelse», skriver Dagbladet i sin anmeldelse, og gir boka terningkast 5.
Under kan du lese presidentens eget forord til boken.
Boka Stemmen fra Ukraina kan du bestille hjem her.
Å forandre fortiden
Forord av Volodymyr Zelenskyj
Jeg ville vært verdens lykkeligste mann hvis boken du holder i hånden, aldri var blitt utgitt. Hvis talene mine etter 24. februar 2022 aldri var blitt skrevet og holdt, og hvis talene mine etter invasjonen aldri var blitt hørt eller lest.
Jeg vet at dette er en litt tverr måte å innlede på. For de aller fleste bøker ville det vært i overkant. Denne boken er et unntak. Jeg skriver ikke disse ordene i et forsøk på å få din oppmerksomhet, og heller ikke i et fordekt forsøk på å vinne ære. Grunnen til at jeg trenger din oppmerksomhet, er altfor smertefull, prisen for «ære» er altfor høy. Det er krigen som er blitt sluppet løs på Ukraina. Det er de tusenvis av liv Russland har tatt.
Jeg ville heller at folk svarte ‘Hvem?’ når de hører navnet Zelenskyj
Hvis vi bare kunne forandret fortiden. Det er så mye jeg straks ville gitt avkall på. Hyllesten og beundringen fra alle kanter av verden. Jeg ville heller at folk svarte «Hvem?» når de hører navnet Zelenskyj. Jeg ville gladelig sluppet å høre applausen fra den amerikanske kongressen, det britiske underhuset og Europa-parlamentet – og at Ukraina aldri hadde hørt lyden av eksplosjoner og skyting i landet vårt.
Hvis vi bare kunne forandret fortiden. Jeg ville helst sett at det ikke var mitt ansikt på forsiden av TIME, men heller en lege som prøver å finne en kur mot kreft, at lister over verdens mest innflytelsesrike personer ikke var befolket av politikere, men av forskere som finner nye måter å bekjempe sult og global oppvarming, kjemisk og biologisk krigføring og ikke minst atomtrusselen.
Hadde vi bare kunnet forandre fortiden. Jeg ville gitt avkall på all omtale i verdenspressen, alle delinger på sosiale medier. Innerst inne bryr jeg meg ikke om å få flere følgere på Instagram og Facebook; jeg kan ikke føle annet enn at hjertet brister for de tusener drepte i Butsja og Izyum – for alle døde ukrainere.
Siden du bor på planeten jorden, vet du sannsynligvis hva som har skjedd i Ukraina de siste åtte årene. Forutsatt at du har hodet på rett plass – at du tenker klart og er en som bryr seg – kjenner du allerede betydningen av 24. februar 2022.
Du skjønner kanskje hvorfor det å skrive «rf» med små bokstaver bare er rimelig. Kanskje forstår du også hvorfor jeg innleder boken på denne måten: bryskt, intenst, disharmonisk. Slik er tiden da den er skrevet. Slik er krigen da disse ordene er blitt ytret. Du har rett. I de aller fleste bøker ville denne innledningen vært for mye. Denne boken er et unntak.
Det er ikke en bok om at vi ikke kan forandre fortiden. Det er en bok om hvordan vi kan bygge fremtiden. Og det er en bok om at Ukraina og dets folk allerede gjør det.
Denne prosessen startet ikke 24. februar. Ukraina dukket ikke opp på verdenskartet i begynnelsen av 2022. Ukrainerne ble ikke født i det øyeblikk vi ble invadert av rf. Vi var, vi er og vi vil være; vi har eksistert, vi eksisterer, og vi vil fortsette å eksistere. Så mens vi setter pris på hjelpen, støtten og oppmerksomheten verden har gitt oss, må ikke vårt folks tapperhet tas for gitt. Krig må ikke bli rutine.
La ikke motet vårt gå ‘av moten’
Glem ikke Ukraina. Bli ikke lei av Ukraina. La ikke motet vårt gå «av moten». Å støtte Ukraina er ingen trend, meme eller viral utfordring. Det er ikke en kraft som raskt sprer seg over hele jorden og så forsvinner og blir glemt like raskt. Vil du forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra, hva vi vil og hvor vi skal, må du først få vite mer om oss. Denne boken vil hjelpe deg med nettopp det.
«Det var ikke vi som startet denne krigen. Men det er vi som må avslutte den. Og vi er rede til dialog for å gjøre det.»
«Hva vil gjøre slutt på krigen? Vi pleide å si ‘fred’. Nå sier vi ‘seier’».
Disse ordene er hentet fra den første og den siste talen i denne boken. Det er tre år og tre måneder mellom dem: fra 20. mai 2019 til 24. august 2022. Dette er den perioden i Ukrainas historie jeg skal ta dere gjennom.
Dette er veien vi har gått som nasjon. Disse ordene beskriver konsist hvordan jeg har forandret meg, og det samme gjelder mine medarbeidere og vårt folk. Vi ønsket ikke krig. Vi gjorde alt vi kunne for å unngå krig. Jeg uttalte meg i slike ordelag fra første stund etter at jeg var tatt i ed som president, helt til de siste timene før den russiske invasjonen.
Hver gang rf tente en fyrstikk over kruttønna, slukket vi den. Vi ga ikke etter for provokasjonene deres, og langet ikke ut når de brøt alle avtaler våre to land hadde inngått. Vi har alltid arbeidet for fred, alltid vært forpliktet til diplomati, alltid bedt om dialog og forhandlinger. 24. februar klokken fire om morgenen fikk vi rfs svar.
Handlingene deres gjorde saken klar. De ønsket å ødelegge Ukraina; å feie oss vekk fra jordens overflate, både som stat og som folk. Ukrainerne hadde naturligvis hørt dette svaret før. Det er blitt ytret på mange språk, i mange tidsaldre, av mange inntrengere. Og den samme skjebnen ventet dem alle. Til slutt måtte alle invaderende hærstyrker flykte tilbake over grensen de hadde begått den feil å krysse.
De måtte etterlate våpen og utstyr og skynde seg haltende vekk fra landet. Det er dette rf-styrkene har gjort også. De har forbannet den dagen de tok seg inn i landet vårt og fikk se det ellers vennlige og fredelige ukrainske folket bli til løver, klare til å rive i stykker enhver fiende.
De har sett et vennlig og gjestfritt folk bli krigere
De har sett et vennlig og gjestfritt folk bli krigere, som ikke har tilbudt dem korn fra åkrene våre, men bly fra geværene.
De har sett studenter og forskere, musikere og skuespillere, lærere og leger, ingeniører og bønder bli ett med de militære. For å beseire verdens nest sterkeste hær, sende den russiske marinens flaggskip til havets bunn, mestre M270 MLRS og HIMARS på under en uke – og frigjøre flere tusen kilometer med territorium på bare noen få dager.
Hvem er disse ukrainerne? Du vil finne svaret i de 16 talene jeg har samlet her. De er ikke tilfeldig valgt. Siden jeg ble innsatt som president i mai 2019, har jeg holdt rundt regnet tusen taler ute i verden. Jeg har valgt talene i denne boken fordi de mer enn andre vil hjelpe deg å forstå oss: våre forhåpninger, våre prinsipper og våre verdier.
På disse sidene inviterer jeg deg altså til å få vite mer om Ukraina. Få høre om våre drømmer og om hvem som prøver å knuse dem. Oppdage hvordan vi var før invasjonen, hvordan krigen har forandret oss og hvorfor. Lese om vår tilværelse og historie de siste tre årene. Fremfor alt høre vårt budskap: et som lød høyt og klart på uavhengighetsdagen i 2022 og vil lyde helt til den siste rf-soldat har forlatt vårt land.
«Hva vil gjøre slutt på krigen? Vi pleide å si ‘fred’. Nå sier vi ‘seier’».
– President Volodymyr Zelenskyj
Oktober 2022
Boka Stemmen fra Ukraina kan du bestille hjem her.
