Ukas dikt: «ARS VIVENDI» av Jan Jakob Tønseth

DiktUkas dikt: «ARS VIVENDI» av Jan Jakob Tønseth

Forfatteren Jan Jakob Tønseth døde natt til fredag i forrige uke etter en tids sykeleie. Tønseth ble født 1. september 1947 i Oslo og debuterte med diktsamlingen Kimærer i 1971, bare 24 år gammel. Han var lyriker, romanforfatter, novelist, essayist og gjendikter, særlig av fransk poesi.

Estimert lesetid 2min

Romantrilogien om den desillusjonerte og ensomme kommunisten Hilmar Iversen: Hilmar Iversens ensomhet (1992), Et vennskap (1997) og Resignasjon og portvin (2002) fikk strålende kritikker og ble Tønseths gjennombrudd som forfatter. I 2006 kom novellesamlingen Von Aschenbachs fristelse, som ble nominert til Brageprisen og Nordisk Råds Litteraturpris.

Les også: Jan Jakob Tønseth til minne

Jan Jakob Tønseth var den aller første vinneren av P2-lytternes romanpris. Den fikk han for Et vennskap. Han fikk også Det Norske Akademis pris, Cappelenprisen, Gyldendals legat og Doblougprisen. Tønseth ga ut sin siste roman, Prosten, i 2013, og siden diktsamlingen Muntre dødsdikt og andre dikt i 2015 og Mellom drøm og nærvær. Dikt i samling, som ble utgitt i 2017.

Jan Jakob Tønseth var en av våre største, men også mest stillferdige forfattere.

«ARS VIVENDI» er hentet fra samlingen Muntre dødsdikt og andre dikt.

Ars Vivendi


«Var lugn mitt barn, det finnes ingenting» Gunnar Ekelöf

Vi dør en gang og det er mye vi skal miste:
Barn, venner, bøkene med hilsner i: «Fra meg til deg».
Og ikke minst asaleaen på mitt skrivebord. Med meg
det borte blir, og det er det som er så jævlig trist.

Men livet lever jo. Så hvorfor sørge på kreditt?
Og alt er ennå til: Barn, venner, bøker, Fagervann!
Asaleaen som nå blomstrer over all forstand.
(Vi tenker ikke på at den skal visne vekk om litt.)

Så hvorfor denne smerte? Pourquoi cette douleur?
som midt i livets fylde minner om vår død.
Er det en ve, en sorg som er blitt til av ingenting?

Men så, som ingenstedsfra, lyder det en røst,
en røst som sier ord til vederkvegelse og trøst,
som sier: Så så, så så, barnet mitt, det finnes ingenting.