Ukas dikt: «Mea Maxima Culpa» av Jens Bjørneboe

DiktUkas dikt: «Mea Maxima Culpa» av Jens Bjørneboe

Jens Bjørneboe spør: «Hvem er menneske og ikke skyldbevisst?» Kanskje er svaret Donald Trump? Også denne ukas dikt, «Mea Maxima Culpa», er inspirert av Trump-æraen.

Estimert lesetid 3min
Statue
Dette diktet finner du også i Ukas dikt, en samling med 100 av Norges mest populære dikt (Foto: Mitch Hodge, Unsplash.)

Donald Trump dundrer videre i sin presidentgjerning. Det mest skremmende er at en slik mann kunne bli valgt av amerikanerne, og at han har massiv støtte for sin for oss ekstreme politikk. Så det er mange som bør føle skyld i at verden nå går sin skeive gang.

La oss håpe at amerikanerne etter hvert tar til vettet, og at Trump gjør så mye rart at han faller for eget grep. Foreløpig kan man i alle fall si at han nok ikke er sin skyld bevisst, men han bør frykte all rettferdighet. Kanskje han en dag ser det vi andre ser – den lille redde mannen inni ham som har aner en stor skyld. Og så kan jo vi andre jobbe med vår skyldbevissthet også.

Jens Bjørneboes «Mea Maxima Cula» er ett av de mest kjente og siterte diktene i Norge. Det ble utgitt første gang i 1966 i samlingen Fugleelskerne.

Diktet finner du også i Ukas dikt, en samling med 100 av Norges mest populære dikt. Her er dikt av blant andre Inger Hagerup, Kolbein Falkeid, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge og Trygve Skaug.

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
«Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?»
Hvem er et menneske som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om “skyld”! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet, har vi alle gjort!’

Vi har sett uskyld, og vi skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjendsler alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk den selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod.

I våre hjerter der er loven lagt.
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske, og ikke skyldbevisst?