Halldis Moren Vesaas (1907-1995) er en av våre mest folkekjære poeter. Allerede som 22-åring debuterte hun i 1929 med diktsamlingen Harpe og dolk. Der uttrykte hun en bevisst kvinnelighet som var ny i norsk litteratur.
Siden ble Halldis Moren Vesaas også kjent for sitt lettfattelige formspråk og dikt som uttrykker sterke følelser. I alt utga hun åtte diktsamlinger.
Ukas dikt «Nei eg får aldri nok» kom ut for første gang i diktsamlingen Lykkelege hender fra 1936, men er her hentet fra Dikt i samling.
Nei eg får aldri nok
Nei eg får aldri nok,
nei eg blir aldri fulltrygg
på at du verkeleg er her.
Her er mørkt så eg ser deg ikkje
du søv så du høyrer meg ikkje,
men varm er din kropp mot min, og nær.
Hendene mine kan ikkje nok
få visst: ja det er du!
Armane mine som femner din svevn
hungrar enn etter deg
og kan ikkje si lykke tru.
Munnen har kyss og ord
å strø ut over deg no med du søv
som blomar ned over eit mørkt rom,
kviskrar: er det du?
kysser: ja det er!
Din nærleik er regn over tørst jord.
Endeleg kom det, ei vårnatt skum og mild,
og no ligg all jord og berre drikk,
open og blind og still,
kan ikkje enn på si signingsstund tru,
kviskrar imellom dei lange tørste drag:
meir, meir, meir!
