Ettertenksom og vakker bok om menneskenes relasjon til natur og dyr
Fortellinger fra Indre By er både en sivilisasjonskritikk og en poetisk refleksjon over eksistensen av natur og menneskenes kultiverte forholdet til dyr. Illustrasjonene i boken er, som alltid fra Shaun Tans hånd, vakre med utsøkt fargebruk. Teksten veksler mellom dikt og poetisk prosa, og er oversatt av Hilde Matre Larsen.
Dyrene som møter oss
I boken møter vi så ulike dyr som hunden og krokodillen, frosken og neshornet, sneglen og tigeren. Og enda mange flere. Både tamme og ville dyr har rykket inn i menneskenes urbane liv på absurd, men troverdig vis. Kunstneren Shaun Tan undersøker med dette den vedvarende kjærligheten vi føler for og og destruktiviteten vi utsetter våre medskapninger for:
«Det bor krokodiller i åttiåttende etasje. Og svært bekvemt også (…) Vet krokodillene i det hele tatt hvor de er, spør du? Mer presist, hvordan har det seg at kontoristene som fyller resten av bygningen aldri overveier at ordet Krokodiller ved siden av den ene heisknappen er noe mer enn en abstraksjon…»
«Verdens dyr eksisterer
for sin egen skyld.»
Alice Walker
«En dag kastet jeg pinnen min mot deg.
Du brakte den tilbake.
Hånden min berørte øret ditt.
Snuten din berørte baksiden av kneet mitt.
Deretter gikk vi side ved side
som om det alltid hadde vært slik.»
Surrealistiske historier
Gjennom 25 utsøkt illustrerte historier viser Shaun Tan hvordan dyr kan redde oss, og hvordan vi er sammenvevd med dyrene, på godt og vondt. Hver surrealistiske historie er belyst av Shauns forbløffende malerier, og inneholder alt hans vidd og vektighet, mens han lyser opp dette mest fundamentale av forhold.
«Neshornet var på motorveien igjen.
Vi tutet med hornene våre i raseri!
Menn kom, skjøt og drepte det, skyflet det til siden.
Vi tutet med hornene våre i takknemlighet!
Men det var i går.
I dag har vi det forferdelig.
Ingen visste at det var det siste neshornet.
Hvordan kunne vi vite at det var det siste?»
«Tiden fløt ut foran oss,
en endeløs elv,
slettene åpnet seg, himmelen løftet seg,
og så ropte du til meg:
Denne verden er vår!
Og slik var det.»
