Barndommens nattbord: Intervju med Line Halsnes

BarnebøkerBarndommens nattbord: Intervju med Line Halsnes
Estimert lesetid 3min

Line Halsnes (f. 1981) er illustratør og barnebokforfatter. Hun har illustrert en rekke bildebøker og står bak den originale tegneserien Nærkamp sammen med Axel Helstenius. Sist, men ikke minst har hun skrevet og illustrert bøkene Stakkars lille hjerte (2012) og Godtegrisen (2016)

Line Halsnes: Godtegrisen
Her er lille Kim med den glupske Godtegrisen sin.

Line Halsnes har for øvrig solid bakgrunn fra Norwich School of Art and Design og er en del av arbeidsfellesskapet Kobolt Design i Oslo. Innholdet i hennes debutbok, Stakkars lille hjerte, ble av Dagbladets Cathrine Krøger betegnet som «…tøft, variert og elegant gjort». Og i  2016 kom altså Godtegrisenen overskuddspreget, småfleskete bildebok om et nært vennskap utenfor grisebingen, som Marie Kleve fra samme avis beskriver som «...en svært gjennomført bildebok». Boken handler om Kim og hans helt spesielle godtegris, som må holdes skjult for de voksne. Hvis grisen blir oppdaget kan det jo hende de ikke får være sammen lenger..

– Er det en eller flere bøker fra «barndommens nattbord», som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg?

– Jeg husker særlig boken om de tre kattungene som gjemte seg for moren sin. De hadde hver sin farge som gikk i ett med gjemmestedene de valgte. En dag ble de så stresset at det gikk helt i ball for dem, og de gjemte seg på feil sted. Moren oppdaget dem med det samme, og det var like morsomt hver gang.

– Var du av de heldige som fikk sitte på et voksenfang og bli lest for som barn? Og hadde du noen gode stunder med en lesende voksen på sengekanten?

– Jeg ble nok lest for oftere enn jeg husker, men det var mest radiohørespill hjemme hos oss. Spesielt godt husker jeg Monolittmysteriet, sendt på radio påsken 1988. Ikke bare fordi det var skummelt, men fordi jeg var seks og et halvt år og ikke skjønte at det egentlig var et tullehørespill. At tyvene kom løpende med en monolitt under armen virket logisk nok. Det var ingen avslutning på mysteriet, og radiostemmen lovet en fortsettelse i påsken året etter. Men det kom ikke flere episoder, så jeg fikk aldri vite hvem som var den gale morderen. Men det var absolutt gode stunder.

– Hva har litterære møter i barndommen betydd for din senere skapende virksomhet?

Det å bli lest for, enten ”live” eller som hørespill/lydbok, har nok påvirket meg. Ingenting er så stemningsskapende og bildefremkallende som en historei fortalt med innlevelse, synes jeg. Kanskje er det derfor jeg ble illustratør? Jeg har hundrevis av kassetter liggende med radioopptak av gamle hørespill, og det går knapt en arbeidsdag uten at en av disse putrer i bakgrunnen. I dag hører jeg på Storhertuginnen av Speilsalen, samtidig som jeg illustrerer en lettlest-krim. Så i tankene er jeg på Grand Café i de glade tyveårene mens jeg bestiller et glass rosa champagne. Man er aldri ensom på hjemmekontoret når man er sånn passe sprø i hodet.

Les Line Halsens blogginnlegg om Godtegrisen sin på Forlagsliv.