Frank Lande (f. 1981) debuterer i høst som barnebokforfatter med boken Åttemeterskogen. Han har tidligere utgitt romanen Frank Lande (2006), «singelen» Vinglefitte (2013) og den alternative sportsreportasjen Fotball-VM sett fra sofaen (2014) på Flamme Forlag.
Når byen spiser opp skogen
Åttemeterskogen handler om hva som skjer når byen vokser innover fra alle kanter, og de siste åtte meterne med skog er i ferd med å forsvinne. Hva med alle dyrene som bor i Åttemeterskogen? Ei gammel ugle mener at Røystein er den utvalgte som kan redde dyrenes siste fristed. I så fall trenger han en fallskjerm og hjelp fra en ørn, en mus og en and. Og ikke minst, en helt spesiell nøkkel som kan endre på alt. Boken er illustrert av Åshild Kanstad Johnsen.
Om å skrive for barn
Gratulerer som barnebokforfatter! Du har tidligere utgitt flere voksenbøker i ulike sjangere. Hvordan har det vært å skrive for barn?
Takk for det! Da jeg var i 20-årene leste jeg bøker skrevet for voksne, og dermed var det naturlig for meg å ville skrive for voksne. Siden jeg ble far i 2011 har jeg lest flere barnebøker for sønnen min enn jeg har lest voksenbøker for meg selv, og dermed har litteraturinteressen min endra seg. Fordi jeg liker å skrive begynte jeg umiddelbart å se på hva jeg syntes fungerte i bøkene vi leste, og etter hvert fikk jeg egne ideer til barnebøker. Etter å ha lest veldig mange bøker over noen år satte det seg nok en forståelse i bakhodet av hvordan en barnebok fungerer. Så enkelt er det kanskje ikke, men som med de andre bøkene mine kjentes det som om mye av arbeidet allerede var gjort da jeg satte meg ned for å skrive.
Takk til biblioteket i Karlstad for ideen til Åttemeterskogen
Åttemeterskogen er en bok som beskriver en urbanisering som på et vis tar overhånd og spiser opp skogen, slik at det til slutt bare er en liten teig igjen. Hvordan fikk du ideen til denne historien?
– Det skjedde på et biblioteket i Karlstad i Sverige, der jeg var sammen med sønnen min for å slå ihjel en time mens vi venta på at noe annet skulle skje. Jeg kikket på noen svenske barnebøker og fant ei bok om noen dyr som skulle bygge en skog, altså skru fast greiner til stammen med skruer og muttere. Jeg likte ideen om skogbygging bedre enn at skogen grodde fram av seg selv, og fikk da ideen til siste sekvensen av Åttemeterskogen først, og så skrev jeg den første delen av boka etterpå.
Om å forstå dyrenes kamp for å overleve
Det ser ut til at det er en litterær tendens det å skrive om fenomener som truer vår tid; forurensning, klimaendringer, truede raser, urbanisering som kommer ut av kontroll. Både i skjønnlitteratur og sakprosa, for både voksne og barn. Hvor vil du plassere din bok i dette?
– Jeg ser det som helt naturlig at disse temaene opptar både barn og voksne. I fjor kom en rapport fra WWF som slo fast at i år 2020 kan verdens dyrebestand være redusert med to tredeler siden 1970 på grunn av menneskelige handlinger. Det er fem årsaker til dette og én av dem er arealendringer. I Norge er tap av areal en av hovedårsakene til at dyr dør ut eller er utrydningstruet, og utvikling av bolig- eller næringseiendommer er med på å skape disse endringene. Åttemeterskogen handler om akkurat disse tingene. Gjennom skjønnlitterære grep forsøker den å vise flere sider av en interessekonflikt. Det er én ting at vi mennesker må bygge flere boliger slik at boligprisene presses ned og flere unge kan etablere seg på boligmarkedet, men for røyskattene og uglene har ikke dét argumentet noen vekt. Når vi bygger våre hjem så mister dyrene sine. Det kan være en viktig øvelse og sette seg inn i andres perspektiv uansett hva saken dreier seg om, og her får leseren anledning til å forstå dyrenes kamp for å overleve.
Kan du fortelle litt om ideen bak boken – og tittelen, som jeg assosierer med A. A. Milnes bøker om Ole Brumm og Hundremeterskogen? Også fordi din skog er befolket av snakkende dyr med menneskelige egenskaper.
Jeg valgte tittelen Åttemeterskogen nettopp fordi Hundremeterskogen er kjent for så mange. Det var en god inngang, syntes jeg, og da særlig fordi historien om Ole Brumm er en klassiker som har vist seg å tåle tidens tann. Skogen han bodde i, derimot, har krympet siden den gang. Som WWF-rapporten viste har det skjedd store endringer i naturen siden Hundremeterskogen ble skrevet, og da syntes jeg det passet å reflektere denne endringen i at den samme skogen får et nytt og mindre navn.
Illustrasjonene – et definitivt høydepunkt under arbeidet med Åttemeterskogen
Hva har vært morsomst i arbeidet med boken?
Jeg liker alltid veldig godt å skrive førsteutkast, mens de fire-fem neste utkastene gjør teksten mindre og mindre spennende for meg som har skrevet den. Det som var nytt nå var at da batteriet mitt var flatt, kom det inn en ny kraft i prosessen, nemlig illustratøren. Å se de første illustrasjonene av Røystein og vennene hans var definitivt høydepunktet!
Ja, du har jo utgitt en bildebok, der teksten og Åshild Kanstad Johnsens illustrasjoner utfyller hverandre på en utmerket måte. Hvordan har prosessen og samarbeidet vært?
Da teksten ble antatt og det ble bestemt at vi skulle finne en passende illustratør, var mitt første ønske at Åshild Kanstad Johnsen skulle illustrere. Både sønnen min og jeg er store Kubbe-fans. Vi snakket sammen tidlig i prosessen og jeg formidla at Åshild kunne gjøre som hun ville. Jeg stolte på at hun ville lage noe interessant ut av teksten og dét gjorde hun virkelig!
Litterære forbilder
Har du noen litterære forbilder innenfor barnelitteraturen?
Den forfatteren som har betydd mest for meg er danske Jakob Martin Strid. Sønnen min og jeg har lest flere bøker om den lille, blå elefanten Mimbo Jimbo, men da vi leste Mimbo Jimbo og den lange vinteren fikk jeg virkelig bakoversveis. Da løsna det noe i meg som gjorde at Åttemeterskogen kunne komme ut ganske uforstyrra. Det var noe med omfanget i denne boka til Strid, en lengde og kompleksitet som jeg ikke trodde var «tillatt» i bildebøker, som gjorde at jeg bestemte meg for å skrive langt og med mange vendepunkter i historien. Det er Strids skyld at Åttemeterskogen er blitt så lang.
Forhåpninger og mersmak
Hvilke forventninger, eller skal jeg heller si forhåpninger, har du til mottagelsen av Åttemeterskogen?
Jeg har aldri forventninger til bøkene mine, men forhåpningene kjenner jo ingen grenser.
Har utgivelsen av Åttemeterskogen gitt mersmak i det å skrive for barn?
Absolutt! Min sønn har begynt på skolen og lærer seg nå å lese selv, men han fikk selskap av ei lillesøster i fjor, så jeg antar at jeg kommer til å lese flere barnebøker høyt for henne enn voksenbøker for meg selv også de neste årene. Med store mengder tekst inn – vil det nok komme en viss mengde i retur også.
