Stig Beite Løken. Om å flykte inn i tapetet når verden er vond.

Stig Beite Løken

Skogen i tapetet er en av disse bøkene du kanskje ikke har hørt om og derfor ennå ikke vet at du burde lese. En bok som gir så uendelig mye mer enn den halvgode krimmen mange sluker nå i sommerukene. Den nye romanen til Stig Beite Løken handler om Mathilde på sytten som blir tvunget med sin mor og hennes samboer på landet, en slags ferie som har til hensikt å tømme bestemorens hus og legge det ut for salg. Moren er mentalt ustabil, hun misbruker alkohol og piller. Samboeren er «bare» alkoholiker. I denne dysfunksjonelle familien har Mathilde utviklet sine egne mekanismer for å overleve. Hun er i opposisjon, men tar samtidig ansvar ved å selge seksuelle tjenester slik at hun kan forsyne familien med penger og mat. Det er en såkalt nådeløs bok, dette, men den er ikke uten lyspunkter og tilfluktssteder.

Mathilde gjenoppdager barndommens glede ved å flykte inn i tapetet, noe hun alltid gjorde etter at bestemoren hadde fortalt eventyr. Tapetet på soverommet har lange greiner med blomster og fasaner. Noen av greinene ligner på menneskehender som griper etter henne. Når Mathilde sovner, ruller hun inn mot veggen, inn i skogen i tapetet. Der inne er også bestemoren kledd i vakre blonder, hun spaserer rundt og plukker bær mens hun klapper fasaner. Men ofte våkner Mathilde av drømmen.

Jeg våknet midt på natten. Mobilen viste 04:17. Jeg klarte ikke å sovne igjen. Jeg hadde hatt enda en rar drøm, men jeg var allerede i ferd med å glemme den. Jeg sto opp, skrudde på lyset, gikk bort til vinduet og kikket ut mot skogen. Trærne sto der borte i en taus rekke. Jeg forestilte meg at de kom stadig nærmere, at de begynte å snike seg innpå huset med en gang jeg snudde ryggen til.

Jeg listet meg bort til badet, åpnet det lille skapet og tok én av mammas sovepiller. Det var langt færre piller i esken nå enn det hadde vært i begynnelsen av ferien.

Virkeligheten er ikke noe sted Mathilde ønsker å oppholde seg lenge ad gangen. Facebook og science fiction-bøker er to gode steder å være. Motoko Kusanagi, heltinnen i den japanske manga-serien Ghost in the Shell, står sentralt i Mathildes verden og pryder også yndlings-t-skjorten hennes. Den vekker alltid oppsikt der ute på landet ved bestemors hus, hvor den største adspredelsen er å kjøpe boller på bakeriet. Mathilde får også en slags venn i nabogutten Aslak, som er litt spesiell. Han holder seg mye for seg selv og han lager fine tegninger og tegneserier. Tegneserier Aslak og Mathilde sammen kan gå inn. De forsøker å tegne inn virkeligheten i en egen serie, med seg selv i hovedrollene og med skogen fra tapetet, den døde elgen i den virkelige skogen, Mathildes pappa og Aslaks tremenning. Heller ikke leseren klarer hele tiden å skille drømmen fra virkeligheten. Det er nok noe av det som gjør denne boken så god. Og gjenkjennelig.

Vi i forlag snakker ofte om bøker oss imellom, og det er ikke bestandig bestselgerne vi flokker oss rundt, snarere de små perlene. For eksempel er det noen forfattere som blir lest av få foreløpig, men som skriver utrolige bøker. Stig Beite Løken er en av våre snakkiser internt i Cappelen Damm. Den som har lest noe av Stig Beite Løken vil gjerne at andre kolleger også skal lese ham. Nå sist var det min kollega Wenche i norskredaksjonen som sa at jeg bare måtte lese Skogen i tapetet. Wenche hadde rett. Nå er det min tur til å overbevise nestemann. Kanskje deg?

Stig Beite Løken fortjener å bli lest av mange. Klok er han også. Før du nå styrter avgårde til Tanum, Ark eller Norli Libris, anbefaler jeg deg å lese intervjuet som min kollega Kristine Kleppo gjorde med ham tidligere. Der får du vite litt mer om hvordan denne boken ble til. Etter det kommer du til å løpe enda fortere til bokhandelen.