Romanen er en 100-siders roman om sorg. Det handler om en far og hans to små sønner som forsøker å få livet til å gå videre etter morens brå død. Midt i fortvilelsen banker plutselig en kråke på døra. Denne kråka bestemmer seg for å bli der så lenge den sørgende lille familien trenger han.
Folk faller for denne
Selv ble jeg veldig begeistret da vi fikk manuset, men jeg må innrømmet at jeg først hadde problemer med å plassere den. Var det en roman? En lang novelle? Lyrikk? Det viser seg heldigvis at lesere, kritikere og de litterære prisene ikke har problemer med at den kan være vanskelig å sette i bås: Folk faller veldig for den.
Jeg tror det henger sammen med det poetiske språket og den rørende beskrivelsen av forholdet mellom far og sønner. Og ikke minst at historien om en kråke som kommer uanmeldt inn i livet og snur alt opp ned, men også fungere som en katalysator og hjelper i sorgprosessen, er dypt originalt fortalt. Definitivt en roman jeg vil anbefale denne sommeren!
