Lars Saabye Christensen, Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker med jazz-samarbeid

SkjønnlitteraturLyrikkLars Saabye Christensen, Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker med jazz-samarbeid

Poesien til Lars Saabye Christensen, sunget av Anneli Drecker og akkompagnert av Ketil Bjørnstads jazzpiano? Ja takk, sier vi.

Estimert lesetid 2min
Fotokollasj av Anneli Drecker, Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstad
Anneli Drecker, Lars Saabye Christensen og Ketil Bjørnstad utforsker eget vennskap gjennom jazz-samarbeidet «Between Hotels and Time». (Foto: Bjørn Opsahl / Magnus Stivi)

«Between Hotels and Time» markerer vennskapet imellom tre ekstraordinære artister. Jazz-pianist Ketil Bjørnstad, vokalist Anneli Drecker (Bel Canto) og forfatter Lars Saabye Christensen har brukt deres vennskap som base for skapelsen av den nye jazzplata «Between Hotels and Time». Resultatet er et tidløst og praktfullt album med 18 originale sanger.

Fredag 21. oktober lanseres plata med konsert, dikt og samtale mellom de tre. Arrangementet finner sted i Cappelen Damm-huset kl 19:00.

Meld deg på arrangementet på Facebook og skaff deg billetter her!

Sår poesi og ekspressive pianotoner

Disse tre eksepsjonelle artistene er alle mestere i deres forskjellige felt. Sammen bidrar de med sine styrker, som beriker og utfyller hverandre.

Den såre og rå poesien til Lars Saabye Christensen, sunget og formidlet av den vakre stemmen til Anneli Drecker og akkompagnert av de ekspressive pianotonene til Ketil Bjørnstad.  Albumet inneholder både rolige og atmosfæriske sanger i tillegg til mer rytmiske og smakfulle jazzlåter. Det musikalske landskapet er til tider svevende og mykt, som får lytteopplevelsen til å bli nostalgisk til tider og drømmende.

Ketil Bjørnstad sier dette om prosessen bak å lage albumet «Between Hotels and Time»:

– All kunst kommer fra erfaring, fra drømmer, fra et levd liv, sorg, savn og frykt. Og likevel finner vi veien tilbake til kunst, igjen og igjen, i søken etter trøst og ny innsikt. Lars og jeg utvekslet knapt et ord mens jeg satt disse diktene til musikk, som både føltes litt utrygt og betryggende på samme tid. Det er sånn det alltid har vært mellom oss. Noen få, kjappe ordutvekslinger. En gjensidig avtale. Alltid tillit. Aldri opprørende diskusjoner. Da jeg var ferdig med sangene, ble de akseptert av Lars. Det er sånn det måtte bli.