Lyssjakten av José Saramago – En forsinket opptakt til et stort forfatterskap

KlassikereUkategorisertLyssjakten av José Saramago – En forsinket opptakt til et stort forfatterskap

«I alle sjeler, som i alle hus, ligger det noe skjult bak fasaden».

Estimert lesetid 6min

Slik innledes denne ny-gamle romanen av nobelprisvinneren fra 1998. Man må virkelig spørre seg hvorfor den ble gjemt og glemt etter at den ble innsendt til forlaget i Lisboa en gang tidlig på 1950-tallet. Både forlag og forfatter kunne så visst ha vedkjent seg en utgivelse. Men etter et stort og verdenskjent forfatterskap, tallrike priser og endelig Nobelprisen, besluttet Saramago at Lyssjakten skulle få komme ut, men først etter hans død.

Første nobelprisvinner i den portugisiskspråklige verden

Det var med Klosterkrønike, som kom ut i 1982, José Saramago erobret verden og etter hvert ble Portugals første nobelprisvinner, til og med den første i den store portugisiskspråklige verden. Slik lyder komiteens begrunnelse: Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig virkelighet.

Lyssjakten – en tidlig, men typisk Saramago

Talentet, tankene, humoren og det skjeve blikket på menneskenes storhet og litenhet er til stede allerede i denne boken fra hans yngre år. Vi er i en leiegård et sted i Lisboa. Beboerne er fattige småkårsfolk med ymse yrker og beskjeftigelser.  Dette foregår i 1950-årene, og det kan fortsatt skje at den som ringer på for å spørre om et mulig rom til leie, er analfabet. Forfatteren fordeler oppmerksomheten likelig på alle aktører – den elskverdige skomakeren, hans hustru og leieboeren Abel, den unge, lett bevegelige stenografen Maria Cláudia, den ikke fullt så unge Lídia med det tvilsomme ryktet og hennes sleipe «underholder», Carmen, som ønsker seg tilbake til Spania og hennes ektemann Émilio, som gleder seg intenst til å skysse henne avgårde, og straks begynner å lure på hva han skal med all sin nyvunne frihet. Her florerer falske brev, bakvaskelser og klossete hevn med sterke innslag av komikk.

Et overbærenhetens slør over menneskers dumskap og skrøpelighet

Det er lytt i leiegården, og ingen anstrenger seg for å unngå innsyn i naboenes liv og levnet.  Synder avsløres eller kamufleres, som i den snedig nedtegnede dagboken til to hemmelighetsfulle søstre. Lídia mister sin «underholder» og dermed hardt tiltrengte penger. Langsomt steg to glitrende tårer frem i øynene. De dirret et øyeblikk, opphengt i det nedre øyelokket. Så falt de. Bare to tårer. Livet er ikke verdt mer enn to tårer. Bare Abel og hans hybelvertskap står som verdige kontraster til alt narrespill. Og hele veien kaster Saramago et overbærenhetens slør over dumskap og skrøpelighet; ingenting skal fordømmes, alt tilgis og forstås.

Født inn i en fattig familie

Saramago ble født inn i en fattig familie i 1922 og vokste opp i Lisboa. Han fikk lite formell utdannelse og jobbet innen flere yrker før han så smått begynte sin litterære karriere. Den første romanen utkom i 1947, så gikk det nitten år før en diktsamling så dagens lys og ytterligere vel ti år før en ny roman. Og så kom Klosterkrønike, det store gjennombruddsverket, og deretter strømmet en rad fantastiske romaner fra hans hånd, forfatteren oppnådde verdensberømmelse og ble regelmessig belønnet med nasjonale og internasjonale priser.  Om god PR fortsatt skulle vært nødvendig, skapte det i alle fall furore da en portugisisk politiker hindret ham i å motta en høythengende pris for Jesusevangeliet (1991) – den ukonvensjonelle tolkningen av Jesu liv og budskap falt enkelte katolske maktinstanser tungt for brystet. Bibelhistorien har også inspirert den svært uhøytidelige romanen Kain (2009), der forfatteren med humor grensende til slapstick går inn i ur-myten om broderdrapet.

Saramago – en politisk forfatter

Saramago er utvilsomt en politisk forfatter, om enn aldri i dogmatisk og programmatisk forstand. Helt frem til Nellikrevolusjonen i 1974 levde han i et diktatur. Salazar mente at lite lærdom bidro til å dempe opposisjonen. Kanskje det er med dette i tankene Saramago nevner at en boligsøker kan tankes å være analfabet. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1969 og legger aldri skjul på sitt sosiale og samfunnskritiske engasjement. Han er, sier han selv, «ateist med en kristen mentalitet». Hans dype humanisme løper som en varm streng gjennom alt han skriver, om det så er i den kvasi-historiske beretningen om Beleiringen av Lisboa (1989) eller den bevegende historien om Blimunda og Balthasar i Klosterkrønike – en kjærlighetsroman der ordene «jeg elsker deg» aldri uttales. Innimellom velger han fabelens form, som i den beskjedne Reisen til den ukjente øya (1998) eller i det noe større formatet i Alle navnene (1997).  Han kan også slå seg løs i en helt sprø beskrivelse av elefanten Salomos vandring fra Lisboa til Wien. Elefantens reise kom i 2008, og forfatterens fantasi og humoristiske sans var tydeligvis ikke dempet av hans relativt høye alder.

Og hele tiden lå Lyssjakten upåaktet i en forlagsskuff.

En forfatter som berører og fascinerer

Femten Saramago-titler er utgitt på norsk, inklusive den kjærlighetsfylte Reisen til Portugal,  en myldrende påpekning av alt masseturismen ikke vier oppmerksomhet, en ukonvensjonell reiseguide som kan minne om både Claudio Magris’ Donau og Graham Greenes Monsignor Quijote. I alle sine bøker er José Saramago en dikter som berører og fascinerer leseren, en ekte «cronista», historieforteller, som respektfullt løfter det allmennmenneskelige opp i lyset. Så også i Lyssjakten, som er en nydelig, varm opptakt – om enn tilgjengelig først mange tiår forsinket – til et forfatterskap i verdensformat.

Besøkte Oslo to ganger

José Saramago bodde på Lanzarote en lengre periode av sine senere år, sammen med sin Pilar del Rio. Hun var fra Sevilla; det er der de vakreste kvinnene finnes, betrodde han meg da vi møttes i Oslo. To ganger beæret han oss med besøk. Han døde i Portugal i 2010.

Kjell Risvik og Christian Rugstad har oversatt Saramago til norsk

Kjell Risvik har oversatt de fleste av Saramagos bøker til norsk. De øvrige har Christian Rugstad tatt seg av. I en konsulentuttalelse skriver sistnevnte:

Den leser som ikke lar seg berøre av hans skrivekunst, må være laget av et stoff hardere enn stein.

(Alle årstall i denne teksten refererer til utgivelsen i Portugal)