En forfatters forbannelse

KrimbøkerPolitikrimEn forfatters forbannelse

Da Eystein Hanssen gjorde research til sin siste roman, «Jaget», snakket han med etterretningsfolk og beveget seg på nye og mørke kroker av internett. Men han har ikke mistet nattesøvnen av den grunn – i hodet hans kverner det rundt ideer til nye historier, hele tiden.

Estimert lesetid 4min

Det er alvorlige temaer i Eystein Hanssens roman denne gangen. Det er heller ikke tilfeldig, en forutsetning for at Hanssen skal skrive gode tekster, er nemlig at det ligger et ekte engasjement i bunnen. I Jaget er han inspirert av de store strømningene i verden:

– Vi lever i usikre tider med mye fiendskap. Steile fronter, politisk hatretorikk. Det er viktig at også spenningslitteraturen forsøker å speile hvor dette fører oss hen, hva det gjør med oss, hva som er årsakene til at det har blitt slik, sier Hanssen.

Å kunne ta tak i så omfattende temaer har krevet usedvanlig mye arbeid fra Hanssens side. Mange tekniske detaljer og faktakunnskap fra Norge, men også fra Midtøsten, utgjør bakteppet i Jaget, som åpenbart er bygget på grundig research.

– Selv om historien er fiksjon, henter den som all annen litteratur inspirasjon i virkelige hendelser. Med et såpass tidsaktuelt tema har jeg brukt mer tid enn ved tidligere utgivelser på research og kildekontakt. Faglitteratur, mange timer på de mørkere krokene av internett og samtaler med personer som jobber med etterretning og sikkerhet, er de viktigste inspirasjonskildene, fortsetter han.

Overrasket over hvor enkelt det er å overvåke


Hva var det mest interessante du fant ut mens du holdt på?

– Ja, hvor skal jeg begynne … Som alle andre krim- og spenningsforfattere er jeg en nerd etter all faktisk informasjon som kan gi en historie troverdighet og spenning. Slik sett blir all research interessant. Men hvis jeg skal velge ut én ting, må det være hvor enkelt det nå er å overvåke noen. I prinsippet blir alt vi foretar oss lagret et sted. Det betyr samtidig at andre kan finne informasjonen og bruke den mot deg.

Var det noe som overrasket deg?

– De mest overraskende tingene har jeg lovet å ikke snakke om.

Å tenke som en kvinne

Eystein Hanssens nye roman "Jaget", kommer i butikkene over nyttår.
Eystein Hanssens nye roman «Jaget», kommer i butikkene over nyttår.

Hovedkarakteren til Eystein Hanssen er politietterforskeren Elli, en skikkelig tøff karakter. Hun er halvt norsk, halvt thai og med svart belte i karate. Dette er den sjette romanen Hanssen har skrevet med Elli i hovedrollen. Etter hvert som tiden går, har også Ellis karakter utviklet seg.

– Elli har blitt mor til datteren Mali, så nå må hun ta hensyn til at et lite menneske er helt avhengig av henne. Det preger alt hun foretar seg. Mot slutten har hun likevel ikke noe valg, og må våge mer enn noen gang før.

Å skrive om Elli krever også innsikt i hvordan en kvinnelig etterforsker tenker. Hanssen innrømmer at det er utfordrende å skrive om en kvinnelig hovedkarakter.

– Det er det jo, men jeg har heldigvis Harriet Karoliussen som redaktør og kona Tonje som gode korrektiver i manusprosessen. Noen sider ved kvinneuniverset vil en mann aldri klare å lære seg helt, men jeg syns det går framover med forståelsen for hver bok.

Tenker du ofte på Elli?

– Ja, hver dag. Hun har blitt en del av livet, et menneske jeg relaterer hendelser og erfaringer til.

Alltid ideer som kverner rundt


Eystein Hanssen er allerede i gang med en ny roman, og har skisser klare til to nye historier. Inspirasjonen til nye historier finner han overalt.

– Jeg er velsignet (alternativt forbannet) med et hode der historiene bare kverner og går hele tiden. Observasjoner, opplevelser, samtaler, nyheter, tv-serier – alle inntrykk, egentlig – trigger nye ideer til scener, plot og historier. Utfordringen er å få med seg alt som foregår i hjernen før det skyves ut av neste idé.

Vi elsker å lese dine krimromaner, og du er en av de mest populære forfatterne på lyttertjenesten Storytel. Men hvilke forfattere er det som inspirerer deg?

– Alle typer litteratur inspirerer. Men siden jeg med årets bok beveger meg litt i grenselandet opp mot etterretningsthrilleren, er det fristende å nevne John le Carré, Robert Harris og Don Winslow.