Fra «En av tingene ved mitt hjemsted» av Ole-Petter Vaaten

DiktNorske diktFra «En av tingene ved mitt hjemsted» av Ole-Petter Vaaten

Ukas dikt er hentet fra Ole-Petter Vaatens knallsterke diktdebut «En av tingene ved mitt hjemsted».

Estimert lesetid 2min
Foto av et par gamle skøyter som henger i en spiker ute på en trevegg. Snødekt landskap i bakgrunnen.
«frostrosene vokste på kjøkkenvinduet / mens bjørn nyland glei fint / runde etter runde i mjøsbyen» skriver Ole-Petter Vaaten i sin debutsamling «En av tingene ved mitt hjemsted» som han har fått terningkast 6 for. (Foto: Unsplash)

Ukas dikt er et navnløst dikt av en av høstens skjønnlitterære debutanter, Ole-Petter Vaaten (f. 1967). Han er fra Tyristrand på Ringerike hvor han jobber som spesialpedagog på en ungdomsskole. Debutsamlingen hans heter En av tingene ved mitt hjemsted.

Dette er en diktsamling som nærmest kan leses som en roman. Den tar med leseren fra fortellerens foreldre skilles da han er seks og frem til i dag. Diktene utspiller seg i rurale strøk og til tider flyter natur, mennesker og dyr sammen i en form for symbiose. Diktene er røffe, direkte og vonde, men også vakre og fylt av kjærlighet og håp for fremtiden.

Terningkast 6

En av tingene ved mitt hjemsted har allerede fått én terningkast 6-anmeldelse. Under tittelen «Knallsterk debut!» skriver Mette Eriksen i Ringerikes Blad bl.a.: «Tekstene har en deilig rytme, et blues-trav, som står godt til det barske og såre […] et «must» under hvert juletre i år.».

Banner som reklamerer for diktantologien "Ukas dikt"

Fra «En av tingene ved mitt hjemsted»

når var det ting begynte å gå galt
ikke i horten i sekstiåtte
lillehammer i sekstini
heller ikke i alta i syttifire
selv om ting gikk litt av skaftet
det kan ikke ha vært i siste ytre på brandbu
i syttifem
da amund sjøbrend tok pokalen
og terje andersen fra tønsberg turn
lente seg på skuldra hans
for å ta av seg kalosjene
dro lærremsene av stålet
med et raskt smil
og gikk inn til tredjeplass allround
muligens var det rundt åttitre
da rolf falk-larsen
dro det hele i land på tynset
eller var det på jevnaker i åttiseks
da geir karlstad ble nummer to
jeg syntes jeg så tegna tydelig da
selv om isen var suveren
buljongen feit og fin
så var det som om han ikke ensa
snerten i frasparkene
bare sugde på sneipen med hule kinn
skalv under hele titusenmeteren
rota med rundetidene
hadde gått for lengst
da speakeren annonserte hamar neste år
frostrosene vokste på kjøkkenvinduet
mens bjørn nyland glei fint
runde etter runde i mjøsbyen
og jeg gjorde meg klar
i svart dress
for å gå siste par
aleine