«Hestene står i regnet» av Astrid Hjertenæs Andersen

Ukas dikt er «Hestene står i regnet» av Astrid Hjertenæs Andersen. Det er et vakkert dikt om følge drømmene i «en steil og stille ro».

Svart-hvitt bilde av hester som beiter ved fjorden med fjellandskap i bakgrunnen

Astrid Hjertenæs Andersen (1915–1985) regnes som en av de sentrale norske lyrikerne i etterkrigstiden. Hun ga ut 14 diktsamlinger, og «Hestene står i regnet» er hennes aller vakreste dikt. Det ble første gang utgitt i samlingen De unge søylene i 1948.

I nyere tid har diktet blitt inkludert i antologien Dikt & forbannet løgn som samlet diktene fra NRKs kåring av norges beste dikt i 2016.

Hestene står i regnet


Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.