«Do not go gentle into that good night» av Dylan Thomas

Dikt«Do not go gentle into that good night» av Dylan Thomas

Denne ukas dikt av Dylan Thomas er valgt av Torkild Damhaug. Han valgte seg Thomas’ kanskje mest kjente dikt, «Do not go gentle into that good night».

Estimert lesetid 3min
Mann går igjennom en tunell med en tåkefylt ende
«Grave men, near death, who see with blinding sight / Blind eyes could blaze like meteors and be gay, / Rage, rage against the dying of the light.» (Foto: Chris Buckwald, Unsplash)

Denne uka har vi bedt krimforfatter Torkil Damhaug velge et favorittdikt. Han valgte «Do not go gentle into that good night» av Dylan Thomas. I begynnelsen av september kommer Torkil Damhaugs Se en annen vei, som er satt til Budapest.

Dylan Thomas – dikter og dranker

Dylan Marlais Thomas (1914 – 1953) var en walisisk forfatter og poet. Han var en kjent litterær skikkelse i sin samtid og fremførte flere av diktene først på radio. Det gjorde han også med ukas dikt. Hans kanskje mest kjente verk var Under Milk Wood som både var radioteater og er filmet. Både Dylan Thomas liv og verk var preget av hans alkholisme som han antagelig også døde av.

Robert Zimmerman, bedre kjent som Bob Dylan, har hentet mye inspirasjon fra Dylan Thomas, og artistnavnet hans er etter sigende hentet fra ham.

Poeten som outsider

Torkil Damhaug begrunner sitt valg av dikt på følgende vis: «Dylan Thomas’ liv kan vel på flere måter sies å bekrefte den romantiske myten om poeten som outsider. Tungt alkoholisert, på ustø vandring gjennom en kaotisk tilværelse, er det som om han skriver til oss fra yttergrensene. Derfra rører han ved våre felles erfaringer, om vi lever aldri så alminnelige liv. 

I hans kanskje mest kjente dikt, «Do not go gentle into that good night» er modernistisk billedbruk smeltet inn i den strenge, århundregamle villanelle-formen. Uutgrunnelig og selvinnlysende.»

Do not go gentle into that good night

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.