Denne vinteren kommer det mange spennende norske krimromaner, og flere av dem er skrevet av politifolk. Et strålende eksempel på en slik «politikrim» er Ukens krimtips: Eirik Husby Sæthers Det blå barnet.
Eirik Husby Sæther er en av de nye unge og begavete forfatterne. Han er født og oppvokst i Oslo øst, og han har studert kriminologi før han i 2009 ble uteksaminert fra Politihøyskolen. Nå jobber han på krimvakta i Oslo. Det er en avdeling som leder etterforskningen av alvorlig kriminalitet som drap, grov vold og voldtekt de første timene etter oppdagelsen. Der møter han all slags forbrytelser og er ofte den første til stede etter dødsfall. Dermed har han mer enn nok råstoff til å skrive krim. Når Sæther også har et usedvanlig litterært talent, er det ikke overraskende at han skriver svært spennende krimromaner.
En grusom drapsmetode
Handlingen i Det blå barnet foregår på flere tidsplan. Den begynner i Kristiania tidlig på 1900-tallet og ender i Oslo i dag. På nåtidsplanet må politietterforsker Mikael Wulf plassere moren på lukket avdeling, hun lider av Alzheimers og snakker om Det blå barnet.
Samtidig finner Mikael en dråpe blod på puten etter den forrige pasienten. Som etterforsker har Mikael tilgang til likkjelleren på Ullevål sykehus. Han finner pasienten der og oppdager en grusom drapsmetode (som du må lese boken for å bli kjent med).
Mikael Wulf må løse to mysterier fra morens rom – drapet på den forrige pasienten og sannheten om Det blå barnet, som har røtter helt tilbake til et mystisk spedbarnsfunn i Kristiania år 1906.
Eirik Husby Sæther skriver originalt, lavmælt og med god innsikt. Det blå barnet er en roman om hvordan et drap ødelegger morderen og morderens etterkommere.
Den anbefales på det varmeste!
