Den svenske forfatteren av «Be aldri om nåde»: – Slik er det å leve med Russland som nabo

KrimbøkerDen svenske forfatteren av «Be aldri om nåde»: – Slik er det å leve med Russland som nabo

Martin Österdahl forteller at den svenske «russerskrekken» kan dateres langt tilbake i tid. Men forholdet til Russland er ikke bare preget av frykt; i denne teksten forklarer han også noe av fascinasjonen for det store nabolandet i øst.

Estimert lesetid 5min

På øya Arholma i Stockholms skjærgård, der min helt Max Anger er oppvokst, finnes det klipper med ristninger og med en stor kanon innmurt i fjellet, rettet mot øst. Ristningene vitner om terror, de såkalte Russerherjingene på 1700-tallet da Peter den stores flåte satte husene her i brann og mennesker flyktet i panikk.

Österdahls spenningsroman utspiller seg blant annet i St. Petersburg og i Stockholm på 90-tallet.

Under den kalde krigen var kanonen en viktig del av forsvaret av den svenske hovedstaden. At folkene langs kysten sover med et halvt øye åpent mot øst er en gammel svensk legende. Russland er arvefienden og skrekken for russerne kan dateres langt tilbake i tid, før kommunisme og Sovjet.

At folkene langs kysten sover med et halvt øye åpent mot øst er en gammel svensk legende.

Et overraskende møte med Øst

Jeg hadde privilegiet av å reise i Øst-Europa som ung, takket være musikken. Da jeg kom bak jernteppet ble jeg forbløffet over å møte livsglade og gjestfrie mennesker som i vår del av verden ble kalt for fienden. Jeg ble fascinert over hvordan Europa kunne inneholde to verdener. At vår verden var delt av en mur gjennom Berlin og at de som prøvde å komme seg over den ble skutt og drept. Jeg bestemte meg for at dette var noe jeg ville forstå, fordi kunnskap er motgiften til redsel.

Redselen for 3. verdenskrig og atomvåpen fantes alltid der i min oppvekst i Stockholm, der flyalarmen ble testet og gjallet ut over byen klokken tre første mandag i hver måned.

Redselen for 3. verdenskrig og atomvåpen fantes alltid der i min oppvekst i Stockholm, der flyalarmen ble testet og gjallet ut over byen klokken tre første mandag i hver måned. Sverige var og er nøytralt, men det ble aldri snakket om noen annen trussel enn den fra øst. Supermaktene USA og Sovjet konkurrerte med hverandre om hvem som kunne utslette verden flest ganger, og Sverige var en gråsone for etterretningsvirksomhet fra begge parter, en plass for kompromisser og hemmeligheter.

Den svenske «russerskrekken»

I dag er russerskrekken i aller høyeste grad aktuell igjen. Putin, den unge presidenten som vesten hadde så stort håp til da han tok over etter Jeltsin i 2000, har rustet opp militæret, annektert deler av Ukraina og muligens også påvirket presidentvalget i USA. Akkurat som under den kalde krigen må omverdenen bare gjette seg til hva som foregår i Russland. Alle prøver å forstå seg på atferden hans, fortvilet over at russerne ikke vil være som oss.

Men russerne er ikke bare en trussel. I alt som jeg interesserer meg for slik som sport, litteratur, musikk, kunst, teater og så videre, er Russland en fascinerende høykultur. Et Europa uten Russland er utenkelig. Av den grunn kan det synes merkelig at vi har så lite utveksling med og dårlig forståelse for vår store nabo i øst.

Europa uten Russland er utenkelig.

Dyrekjøpt fred for russerne

Mange russere føler at freden etter den kalde krigen har vært dyrekjøpt. Fredsavtalen gikk ut på at de skulle innføre en liberal markedsøkonomi og vestlige verdier. Da Sovjet falt sammen, hastet ekspertene, ikke minst fra Stockholm, til Moskva for å innføre demokrati ovenfra og markedsøkonomi med noe som lignet sjokkterapi. Dette ble en prøvelse for den russiske befolkningen. Mange fikk det verre enn under Sovjet-tiden. Friheten var ikke verdt noe når de levde den som slaver. Et fåtall klarte å bli verdens rikeste menn, med et liv i overflod som minner om Saudi-Arabias oljesjeiker.

Friheten var ikke verdt noe når de levde den som slaver.

At Putin igjen hevder Russlands respekt i verden, blant annet gjennom krigen i Syria og annekteringen av Krim, har gjenopprettet noe av den sårede russiske nasjonalsjelen. Øst-Europas inngang i EU og NATO ble sett på som provokasjoner. Et Ukraina som nærmet seg EU-medlemskap var dråpen som fikk begeret til å flyte over. I den ukrainske hovedstaden Kiev finner vi de historiske røttene til det russiske imperiet. At Kiev skulle falle i hendene til fienden NATO, er etter russisk syn helt uakseptabelt.

At Putin igjen hevder Russlands respekt i verden, blant annet gjennom krigen i Syria og annekteringen av Krim, har gjenopprettet noe av den sårede russiske nasjonalsjelen.

En nær nabo

Med fascinerende mennesker og historie er Russland en uuttømmelig kilde til spennende fortellinger. I dagens Russland føles det som om ingenting er sant, og alt er mulig. Og alt skjer i nabolaget vårt, mindre enn én times flytur unna.

I dagens Russland føles det som om ingenting er sant, og alt er mulig.

I Be aldri om nåde blir Max Anger tvunget til å reise til St. Petersburg for å finne sin kidnappede kjæreste. I sporene etter henne kommer han i kontakt med en hemmelig organisasjon og grenseløs ondskap. De onde kreftene viser seg også å stå bak en merkelig hendelse i svensk historie – den sovjetiske bombingen av Stockholm i februar 1944 – en hendelse som har forseglet den mystiske og tragiske skjebnen til Max Angers familie. Datid og nåtid flettes sammen. Og for å beskytte landet sitt og redde kjærligheten sin må Max revurdere alt han vet om seg selv.

Jeg håper dere får mye glede av å lese boken.

Martin Österdal

Martin Österdahl er forfatter av spenningsboken Be aldri om nåde hvor året er 1996 og handlingen er lagt til Russland og Sverige. Romanen er en intrikat thriller, hvor en forsvinning setter hovedpersonen Max Anger på store prøvelser. Men det er også en roman som utspiller seg i skyggen av store historiske begivenheter. Her kan du lese mer om boken.