Tidenes beste danske roman?

Hærverk 3

Da Tom Kristensens Hærverk kom ut i 1930 kalte Hamsun den «en genistrek», og i 1999 ble den kåret til «Århundrets danske roman».

Hærverk er en rystende roman som få leser uten at «han har fått merker av den.» Selv leste jeg den for første gang på slutten av gymnastiden, og jeg var dypt rystet. Hvordan kunne en mann velge å gå i hundene og hengi seg til sine destruktive krefter på den måten? Hovedpersonen Ole Jastrau er journalist og anmelder i kulturavisen Dagbladet i København i 20-årene. Han har kone og barn og pendler mellom hjemmet, avisredaksjonen og Københavns barer. Og så en dag beslutter han seg for å gå i hundene. Hærverk er romanen om hvordan han lykkes. I en tåke av jazz, erotikk og alkohol skjener han vekk fra all deltakelse i verdens skjeve gang.

Hærverk utkom i 1930 og fikk en dels negativ mottagelse, utvilsom fordi boken ble vurdert som selvbiografi og nøkkelroman, med aktører fra Københavns lett gjenkjennelige presse- og forfattermiljø. Men fra norske forfattere kom uforbeholden ros for eksempel fra Knut Hamsun: «Et genistrek og kjempeverk… Jeg beder Dem motta min ærbødige hyldest. Jeg har selv skrevet bøker, det mangler ikke, men nu er jeg ydmyg, ingen bok er som Deres.» Sigurd Hoel var ikke mindre begeistret: «Den betydeligste bok som har sett lyset her i Norden på år-og-dag.»

I Hærverk er det et fantastisk dikt som beskriver undergangslengselen. Vi er liten flokk som på sene litterære nachspiel forsøker å sitere dette for å vise at vi kjenner vår kultforfatter:

Asiatisk i velde er angsten.
Den er modnet med umodne år.
Og jeg føler det daglig i hjertet
som om verdener daglig forgår.  

Men min angst må forløses i lengsel
og i syner av redsel og nød.
Jeg har lengtet mot skipskatastrofer
og mot hærverk og plutselig død.  

Jeg har lengtet mot brennende byer
Og mot menneskeraser på flukt,
mot oppbrudd som rammet all verden
og et jordskjelv som kalles Guds tukt.

Har du ikke lest Hærverk ennå, har du altså muligheten til å oppleve en leseopplevelse helt utenom det vanlige – en roman du ikke forlater uten at den setter spor i deg.