I begynnelsen av august utkom klassikeren Bonjour tristesse – God morgen, vemod på nytt, 50 år etter sin første utgivelse. På to dager var hele opplaget revet bort fra forlagets lager, samtidig som Dagsavisens Turid Larsen skriver at romanen fortsatt er en «overraskende frisk og freidig» leseropplevelse.
Hva er det med denne franske lille sensasjonsromanen som fortsatt gjør den så populær?
«Romanen framstår i 2021 som merkelig moderne, og samtidig med lukten av en fjern tid. Vektleggingen av det individuelle opprøret med den ungdommeliges rett til å forsyne seg av livet, er knapt noe ukjent fenomen. Men på 1950-tallet, og spesielt i et borgerlig fornemt Frankrike, smakte det av sensasjon», skriver Turid Larsen i Dagsavisen om romanen.
– Bonjour tristesse er 150 sider ren nytelse å lese. En kort, tilsynelatende florlett roman, men den baler med de evige spørsmålene: Hvordan leve et sant og lykkelig liv, sier redaktør Dagfinn Møller om den gjenutgitte franske skandaleromanen.
Bonjour tristesse er 150 sider ren nytelse å lese
Her kan du klikke og hente Bonjour tristesse– God morgen, vemod hos ARK.
En sensasjonsroman
Bonjour tristesse – God morgen, vemod er en kort, men skarp roman om en ung kvinnes seksuelle frihet og hennes amoralske holdning til livet. Da den utkom i Norge i 1955 omtalte VG den som en «erotisk sensasjonsroman».
I fortellingen er vi med den søte, men selvopptatte ungdommen Cécile og hennes far Raymond til den franske Rivieraen. Raymond har med sin siste elskerinne og Cécile møter en kjekk student. Sommeren er tilsynelatende lat og bekymringsløs, men så skjer det ting som snur det hele på hodet. En dag dukker Anne opp, en gammel venn av hennes avdøde mor. Det er tydelig at Raymond og Anne har dype følelser for hverandre, noe som er mer enn det Cécile kan tåle. Hun setter i verk en plan for å skille de to, en plan som får uante og skjebnesvangre konsekvenser.
Ble en verdenskjent skandalekjendis
Françoise Sagan var bare 19 år da hun debuterte med Bonjour tristesse, og fikk umiddelbart sitt store gjennombrudd hjemlandet. Året etter ble den oversatt til engelsk og solgt i flere millioner eksemplarer.
Sagan selv ble plutselig tilbedt og foraktet, alt etter hvilken leir man tilhørte. Den franske elitens synspunkt ble formulert slik i Le Figaro: «det sjarmerende lille monsteret med udiskutable litterære kvaliteter».
Sagan levde et utsvevende liv med flyktige bekjentskaper, sportsbiler og rus, og fikk dermed vel så mye omtale i sladrepressen som i de litterære tidsskriftene.
Tittelen Bonjour tristesse er hentet fra et dikt av poeten Paul Éluard. Boken kom første gang på norsk i 1955 i Bodil Winsnes’ oversettelse, og det er Gøril Eldøen som har oversatt den nye utgaven.
«Au revoir Sagan»
I 2004 døde Sagan på et sykehus i Normandie etter kort tids sykdom. Da hadde hun en imponerende produksjon bak seg, blant annet 20 romaner og en rekke novellesamlinger og teaterstykker. Ingen nådde allikevel opp til debuten, som fortsatt er regnet som hennes mesterverk.
Vibeke Knoop Rachline skrev i Dagbladet hvordan dødsbudskapet av den skandaleomsuste forfatteren ble mottatt i hjemlandet: «I går skrev franske medier side opp og side ned om «det sjarmerende lille uhyret», som François Mauriac kalte henne. Ukemagasinet l’Express trykket en spesialutgave med «Au revoir Sagan» på coveret. Libération nøyde seg med én tittel: « Vemod.»»
Sagan hadde allerede skrevet sin egen nekrolog, som ble trykket i 1988: «Dukket opp i 1954 med en mager roman, Bonjour tristesse, som ble en verdensskandale. Hennes bortgang, etter et behagelig og slurvete liv og verk, var bare en skandale for henne selv.»
Her kan du klikke og hente Bonjour tristesse – God morgen, vemod hos ARK.
