Patrick Modiano: Franske leseres yndling med ny roman på norsk

Nobelprisvinner Patrick Modianos bøker beskrives som urovekkende og underlige. Nå foreligger romanen Dora Bruder, et sjangeroverskridende mesterverk om et av andre verdenskrigs mange ofre.

Patrick Modiano – en erindringens mester

Modiano er tiltrukket av gåter, av mørke gater, dystre strøk, vage minner og uklare beretninger om forsvunne mennesker. Det er denne «erindringens kunst» Nobelkomiteen spesielt fremhevet i sin begrunnelse da Modiano ble tildelt prisen i 2014.

Patrick Mediano
I 2014 ble Patrick Modiano tildelt Nobelprisen i litteratur. Han regnes som en av de største franske etterkrigsforfatterne. Dora Bruder er hans femte bok på norsk. Foto: Catherine Hélie © Éditions Gallimard

Hvem var Dora Bruder?

Forfatteren, som også er bokens «jeg», roter i et avisarkiv og kommer over en liten avisannonse fra 31. desember 1941, der en viss Dora Bruder ettersøkes; 15 år gammel. Beskrivelsen gir inntrykk av en helt alminnelig utseende jente, iført et helt alminnelig antrekk. Mer vet han ikke om henne, men han kan ikke slippe denne spinkle rammen om et ungt liv. Hvorfor rømte hun, hvor oppholdt hun seg mens foreldrene og andre lette etter henne? Tidlig i granskingen finner han ut at hun forsvant hjemmefra etter først å ha rømt fra en forbedringsanstalt, eller internatskole, hos nonner. Kanskje de gode søstrene faktisk hadde ønsket å skjule henne for de stadig mer påtrengende aksjonene mot jødiske parisere?

Har selv krigens drama podet inn i bevisstheten

Dora Bruder
«Skal du bare lese en bok av Modiano, velg denne. Det er den mest gripende, den sterkeste i hele Modianos forfatterskap.» Le Monde. Dora Bruder kan bestilles her!

Forfatteren leter utrettelig og systematisk, nesten besatt, i skoleprotokoller, aviser, blant mulige venner, lærere og i adressefortegnelser og fødselsregistre. Modiano forteller selv at hans forsett er å slå en bresje i tausheten som omgir Doras liv, og etter hvert føler han seg stadig mer forbundet med henne og strøket der hun bodde. Det gjelder de mørke gatene, de fattigslige leilighetene og ikke minst hans egen og foreldrenes historie og jødiske identitet, skjønt han selv er født etter krigen, men har krigens drama podet inn i bevisstheten. Forfatteren ønsker, som han sier, å «fremtvinge et vibrerende ekko mot slutten av alle utsagn, jeg pirker bevisst i overflaten for å påkalle disse fornemmelsene. Som en akupunktør. Jeg ønsker ikke å plage leseren med for sterke, overdrevne lyder, jeg vil etterlate meg noen skygger. Det er i halvmørket de viktigste elementene kommer best til syne.»

Maner frem Doras avtrykk på jorden

Fortellerens famlende anstrengelser tar snart form av nitid etterforskning, som etter en forbrytelse. Funnene han gjør, er stadig supplert med «jeg tror», «jeg undres på», «noen har antydet» – og mange «sikkert» og «kanskje». Dora selv forblir så å si perifer i historien. Hun er bare til stede som en nærmest utenforstående aktør, selv om alt dreier seg nettopp om henne. Fortelleren limer henne inn i et fiktivt album med bilder av en typisk jentunge som går på kino, leker i byparken, krangler med foreldrene i den altfor trange leiligheten de bor i. Fjorten år gammel skrives hun inn ved en katolsk internatskole, og registeret viser at hun rømmer etter halvannet år – og to ganger. Hvorfor? Fikk hun venninner på skolen? Hvilke gater kan hun ha gått langs, hvilken metro har hun oftest reist med? Fortelleren vil mane frem Doras avtrykk på jorden, lytte seg til en gjenklang av hennes nærvær i strøkene der hun hørte til.

Gjenkjenner paralleller mellom eget og Doras liv

Fortellerens utforskning rommer også han egne vandringer i Paris, i gatene også han kjenner, i strøkene der han vokste opp og fikk hele sin bevissthet og mentalitet formet. Stadig sterkere kjenner han parallellene mellom Doras liv og sitt eget; den jødiske historien, den ustabile situasjonen til familien Bruder.

Følger så å si familien Bruder inn i døden

Nazimyndighetene foretar razziaer, fengslinger, deportasjoner. Alle jøder skal registrere seg. Men Ernst Bruder unnlater å skrive Dora inn i listene. Hun er jo på rømmen, og ingen vet hvor hun befinner seg. Fortelleren finner henne – dokumenterer henne, han finner også foreldrene hennes. Og til sist følger han dem så å si inn i døden.

Har fått gate oppkalt etter seg

Som følge av at Modiano ble tildelt Nobel-prisen i litteratur i 2014, ble det foreslått at Dora Bruder burde få en gate i Paris oppkalt etter seg. Resultatet ble Promenade Dora Bruder som ligger i 18de Arrondissement, og betegnes som et minnesmerke over jødenes skjebne under andre verdenskrig.

Oversatt av Tom Lotherington

Patrick Modianos roman Dora Bruder – hans femte på norsk, er nydelig oversatt av Tom Lotherington.

Hør om Modiano og Dora Bruder i Verdibørsen på NRK-P2!