Å være forfatter er min drømmejobb

SkjønnlitteraturUnderholdningsromanerÅ være forfatter er min drømmejobb

Hva inspirerer den irske bestselgerforfatteren Lucinda Riley? En ting er sikkert: hun elsker Norge, og nordmenn elsker henne! Hun har hittil solgt mer enn 700 000 eksemplarer, og nå ligger Helenas hemmelighet også på topp på Månedens bestselgere-lista i dagligvare og kiosk.

Estimert lesetid 4min

Lucinda Rileys Helenas hemmelighet har ligget som nummer 1 på pocket-bestselgerlista i bokhandel i noen uker. I går gikk den også til topps i Månedens bestselgere, som er bestselgerlista til dagligvare og kiosk. I den forbindelse fikk vi koblet salgssjef i Bladcentralen Knut Ole Mittet til Lucinda Riley. Så her er et rykende ferskt intervju der Lucinda Riley bekrefter sin kjærlighet til Norge og norske lesere.

Når bestemte du deg for å bli forfatter? Hva var det som fikk deg til å starte å skrive?

Lucinda Riley
Kjøp den nå på cappelendamm.no!

Jeg har alltid hatt veldig livlig fantasi, og som barn brukte jeg mye av fritiden min til å finne på historier. Så det hadde ikke så mye å gjøre med talent, men heller det at jeg elsket å skrive. Det har alltid kommet naturlig. Jeg startet min karriere som skuespiller, men da jeg var 22, fikk jeg kyssesyken. Jeg kunne ikke jobbe, så jeg skrev min første roman og fikk en avtale med Simon and Schuster (stort engelsk forlag) om å skrive tre. Jeg har utviklet meg mye som forfatter siden den gang, og nå nærmer det seg 25-årsjubileum for min første bok. Å være forfatter er virkelig min drømmejobb.

Visste du om konseptet Månedens bestselgere, der bestselger-bøker kommer ut i matbutikker i Norge?

Ja, jeg har hørt om det, og det er helt utrolig at min bok har blitt valgt ut som en av disse. Det er en ære!

Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine fra?

Motivasjonen min helt i starten av en skriveprosess starter gjerne med at jeg finner et spennende sted og at jeg har lyst til å vite mer om dette stedet. Når først inspirasjonen er på plass, begynner karakterene og historien å samles i fantasien min ganske raskt. Jeg antar at den underliggende motivasjonen bak alle mine historier er å vise hvordan tilgivelse, og det at man forstår fortiden, kan hjelpe oss å leve et godt liv her og nå og å se lyst på fremtiden. Helenas hemmelighet er inspirert av min egen familieferie på Kypros for over ti år siden.

Helenas hemmelighet er inspirert av min egen familieferie på Kypros for over ti år siden.

Bøkene dine er utrolig populære i Norge – hvorfor tror du det er sånn?

Jeg skriver fra hjertet, og nordmenn er følelsesmennesker, så jeg tror det appellerer til dem. I tillegg har jeg en veldig dyp kobling til Norge – jeg var bare fem da faren min kom tilbake fra sine reiser i Norge, og han tok med seg hele Griegs Peer Gynt-suite som jeg har hørt utrolig mye på. Det ble bakgrunnsmusikken til barndommen min, og han fortalte ofte om dette vakre landet, særlig de fantastiske fjordene. Rett etter at faren min døde var Norge det første landet som inviterte meg til å komme som del av en bokturné. Jeg husker at jeg satt på flyet med tårer i øynene da jeg fløy til landet som han kalte toppen av verden.

Det var en av de mest spesielle kveldene i livet mitt – kanskje den mest spesielle.

Lucinda Riley
Lucinda Riley har vært på Norgesbesøk hvert år siden den første utgivelsen på norsk i 2011. Her er hun avbildet utenfor Troldhaugen i Bergen, Edvard Griegs hjem. Bildet ble tatt i forbindelse med lanseringen av «Stormens søster» der en del av handlingen foregår i Bergen og på Troldhaugen. Foto: Astrid Waller

Mine venner hos Cappelen Damm, som gir ut bøkene mine i Norge, har vært helt fantastiske. Ikke bare hjalp de meg med research til ”Stormens søster”, som foregår i Norge, men de organiserte også en konsert for meg i Grieghallen. Det var en av de mest spesielle kveldene i livet mitt – kanskje den mest spesielle.

Vi har hørt at du er en Norges-fan. Har du noe du vil si til dine norske lesere?

Ja, jeg vil gjerne bare si tusen, tusen takk til alle som har støttet meg og mine bøker i Norge. Jeg har vært der så mange ganger nå at jeg føler at jeg nesten har blitt en æres-nordmann. Jeg savner Norge så mye når jeg ikke er der.