Ingvar Ambjørnsen skriver om krimforfatterens skam

En skandale på Lillehammer setter handlingen i gang i Ambjørnsens nye roman. Denne uka drar store deler av bokbransjen og Ambjørnsen selv til Litteraturfestivalen på Lillehammer, så kanskje er det tid for nye skandaler.

Ambjornsen,_fotograf_Poppe_001



Dagbladet hevdet i går at Ingvar Ambjørnsens i sin nye roman, Ut av ilden, kler av bokbransjen. Det er riktig at romanen er et spark til kommersialiseringen av forlagene og bokhandelkjedene, og at det er gøy å lese inn flere kjente personer i denne romanen. At Marte Skabbel i TV2 er en mild karikatur Dorte Skappel er opplagt, men ryktet om at hovedpersonen krimforfatteren Alexander Irgens er Jo Nesø, er noe overdrevent. Irgens er riktignok Norges krimkonge og har nok lånt noen trekk fra flere av krimforfatterne, men han har også flere fellestrekk med Ingvar Ambjørnsen selv og kommer fra hans hjemby Larvik. Sparkene mot bokbransjen er likevel bare en liten del av denne romanen. Ut av ilden er først og fremst er viktig eksistensiell roman. Slik jeg leser romanen er det mer interessant å se på dette som et oppgjør med en forfatteres svik mot sin evner og mot kunsten, enn en harselas med bokbransjen. Spørsmålet er om forfatteren Alexander Irgens har solgt sin sjel til djevelen for å oppnå suksess, og er krim djevelens brygg? Romanen er et drama om en forfatters svik og skam overfor sine nære personer, og ikke minst sitt forfatterskap.

Alexander Irgens er Norges største krimforfatter. Etter at han vant Cappelens store kriminalromankonkurranse i 2003 med den første romanen om Stig Hammer, har han lagt det norske og store deler av det internasjonale krimpublikummet for sine føtter. Nå i 2010 skal han lansere sin sjette Stig Hammer-roman , med tittelen Høye mørke menn,  på Lillehammer. Her arrangerer bokhandlerkjeden Libris i samarbeid med forlaget og TV2 en stor festmiddag i en gammel kråkevilla, med innlagt fingert mord på en av de Libris-ansatte. Irgens er eneste hane i kurven i dette arrangementet, noe som passer ham utmerket, han er nemlig en stor damevenn. Og den bransjen han er i, bokbransjen, er heldigvis full av damer. Damer som pusler og hegner om denne store forfatteren.

Irgens er gift, og han har en sønn, men her på Lillehammer er han sammen med elskerinnen Vilde. Der bransjen rundt ham smigrer ham og stryker ham med-hårs, er Vilde en liten kruttønne av en kvinne, som reagerer kontant når han går over hennes grenser. Hun er dritt lei av å sitte og vente på ham mens han leser og intervjues og får denne latterlig store oppmerksomheten. Hun kan ikke begripe at voksne forlagsansatte kvinner har som «jobb» å leie ham hjem når han blir for full. Inne i henne koker og syder det. Og denne kvelden skjer det noe som Ingvar Ambjørnsen selv sikkert har opplevd hundrevis av ganger: Når Alexander og Vilde langt utpå natta skal sette seg ned og ta et glass sammen på et hotell på Lillehammer, endelig ferdig med dagens program, blir de oppsøkt av mannen på nabobordet. En helt vanlig publikummer som bare vil prate litt med den store krimforfatteren uten å ense dama hans. Det ender ganske stygt den kvelden. Og dette opptrinnet er det som setter retningen for romanen.

Ja, du skjønner jo at dette er et oppgjør med kommersialismen i bokbransjen. Her sparkes det i mange retninger, og det pekes på at dette også er en kvinnebransje der vi menn som jobber her nok er kvotert inn. Slik Cappelen Damms toppsjef Tom Harald Jenssen sies å være. Romanen er delvis også et oppgjør med den norske kriminalromanen. For det er åpenbart at forfatteren er kritisk til den uforholdsmessig store oppmerksomheten kriminallitteraturen får, og den stadig økende råskapen og volden som skal til for å more publikum. Likevel er Ambjørnsens anliggende og ambisjon med romanen noe langt mer enn det. Han viser hvordan kommersialiseringen og drømmen om suksess korrumperer enkeltindividet og kunstneren. Irgens er en moderne Faust der han svikter alle rundt seg; kona, sønnen og elskerinnen. Til slutt innser han at han i høyeste grad også har sviktet seg selv.

For oss Ambjørnsen-fans er det litt ekstra morsomt at en av Ambjørnsens tidligere romanfigurer Claes Otto Gedde er den som konfronterer Irgens med hans store svik. Dette er en ny Ambjørnsen i den gode, gamle ånden. En forfatter som insisterer på å være på outsidernes parti og som ønsker å skrive gode og viktige romaner. Som mann og pusher blant annet av krimlitteratur og andre bestselgere, er jeg bokstavelig talt angrepet i denne romanen. Men gleden over å lese en drivende god og eksistensiell roman om en forfatters svik, gjør at jeg bare får enda mer lyst til å spre bøker. Intet hadde gledet meg mer enn at dette ble sommerens store bestselger for det fortjener Ambjørnsen.

I dag har både Ingvar Ambjørnsen og hans romanfigur Claes Otto Gedde bursdag. Jeg hilser og hyller dem begge og gleder meg til å være til stede under lanseringen av Ut av ilden på Lillhammer på fredag. Håper det blir en stor opplevelse og at skandalene på Lillehammer skjer andre steder enn der.

Ut av ilden