Hør på Erlend Loe i ukens BokPod

I BokPoden forteller Erlend Loe om «det jævla nettet», om å være «klønat i forhold til jentan» og det å være annerledes og bruke det til noe.

BokPod Loe 2


Erlend Loe er født i Trondheim i 1969. Han debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Naiv.super (1996) ble en stor suksess nasjonalt og internasjonalt og fikk raskt benevnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentaren L, resultat av en ekspedisjon der Loe med kompiser parodierte den moderne ekspedisjonskulturen og den tilhørende litterære sjanger. I 2006 mottok han Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for romanen.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i Doppler (2004) og Volvo Lastvagnar (2005). Mens vi i Muleum (2007) kan lese om 18 år gamle Julie, som mister storebror og foreldre i en flyulykke. Hun er ensom og fandenivoldsk, og mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing Part, og i 2013 Vareopptelling, der vi møter den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos. Sistnevnte inspirert av et opphold i Istanbul. I høst er Erlend Loe aktuell med romanen Slutten på verden slik vi kjenner den, der Doppler dukker opp igjen.

BokPod er timelange intervjuer av Norges viktigste forfattere som lanseres hver onsdag morgen. Det er svært lett og gratis å lytte. Du kan gå inn på iTunes og søke etter BokPod eller du kan lytte på BokPods nettside her. Det legges også ut bonusmateriale på facebook og Instagram: @bokpod.no. På BokPod ligger selvsagt også de tidligere intervjuene med Roy Jacobsen, Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten, Tomas Espedal, Karin Fossum, Herbjørg Wassmo, Kim Leine, Tom Egeland, Kolbein Falkeid, Ketil Bjørnstad, Lars Saabye Christensen, Anne B. Ragde, Lars Ove Seljestad og Jon Michelet som du kan høre på når og hvor du vil.

Her er noen sitater fra intervjuet på BokPod, men det bør selvsagt høres i sin helhet.

Om å skrive bøker
Sjøl om æ jobbe en del med film og tv, så syns æ det aller morsomste e å skrive bøker og utvikle det og gå å bale med ideen og tilføre stadig flere aspekter til den. Og så til slutt begynn å skrive den. Det e det aller morsomste, så nær æ e inni en sånn idé og er inni en sånn periode når æ skriv på’n, så sørger æ for at det e det æ gjør først om morran. Da glæder æ mæ til det, og kan sovne igjen, men æ huske den setningen der æ slutta og sånn. Da veit æ at æ de to, tre første timan om morran kjem æ til å bruke til det æ syns e mest meningsfullt og gir den beste energien til det. Da hamrer æ gjerne av gårde, og det går unna og æ har det veldig bra da.

Om «det jævla nettet»
Det største problemet er jo internett. De må æ faktisk innrømme. Det e et helvete. Hele tida e det småting som æ må bekreft eller oppdag, undersøk, og æ e jo innom amerikanske avisa franske og norske også, men bare et par minutt av gangen, så må æ tilbake igjen. Så det e jo schizofrent egentlig. Så e det mail og det e twitter. Twitter e kanskje særlig et problem, for æ e litt ødelagt av det, og det bekymre mæ jo fordi æ merke at konsentrasjonsevnan mine går nedover da, for det gjør den faktisk. Æ har vurdert, lurt på kordan det skal gjøres å bli kvitt. Samtidig hvis æ e på en hytte eller ikke har tilgang til nett, så foretar æ mæ mye for å få tilgangen på det nettet. Så æ e avhengig. Det e jo litt trist å si, men likevel får æ jo skrevet en hel del, men konsentrasjonen hadde kanskje vært på eit anna plan hvis æ hadde sluppet det jævla nettet.

Om karakterer som lever sitt eget liv
Æ hører at noen si at det gjør det, men det får mæ alltid til å le. Sånn et det itj. Det e æ som sitt og lager den her historien. Og æ bestemme ting, og det e mine innfall som styre karakteran. Aldri, aldri omvendt. Det e klart æ får innfall som æ ikke visst at æ skulle ha, og det er klart æ lar dæm si ting som æ ikke visst at æ skulle la dæm si, men det avfødes i øyeblikket, og det er ikke fordi karakteren er så sterk at karakteren har tatt bolig i mæ eller æ har aldri opplevd det. Æ skulle ønske at æ kunne oppleve det en gang og si det, og æ tvil ikke på at en del forfattere oppleve det.

Om inspirasjonen til Tatt av kvinnen
Og så kom det innspillet der, og æ va jo, det må æ innrømme, æ va jo en ung mann som var klønat i forhold til jenta. Så det hadde alltid irritert mæ på sånne klassefesta når de dummeste guttan i klassen bare gikk bort til noen av jentene og begynte å kysse dæm. Og så syns de jentan at det var greit, det var ekstremt gåtefullt for mæ. Kordan går det an, du veit jo at han er en tosk, ikke sant, at han kaster hua di i snøen, og så går’n bort og kysser dæ, og så syns du at det er greit. Og det tok det mæ utrolig læng og skjønn at det gikk an da. Så æ va en sånn snakker og lytter og klossat tulling, sant. Æ va jo en sånn som jentan i klassen ringt på til for å fortell at dæm hadde fått mensen for første gang. Så kom dæm til mæ for å si det. Æ va jo en venninne. Så når han fortalt det der, så va det med en gang et bilde i mitt hode: En jente som e litt sånn sjølsikker og bare dure på og en sånn ung mann som ikke har peiling på kæm han e og ikke kordan han skal snakk med hu. Æ så situasjonen i et sekund. Og det var alt æ trengt.

Om refusjonen fra Gyldendal
Dæm sa jo nei, og ganske hurtig og veldig kontant. Morsomt kontant. Det var jo anonymt, konsulentuttalelsen, men noen har fortalt mæ at det va Brigt Jensen som det sikkert va, og som æ har hørt mange ganga på tv og radio og som var kompetent og som hadde lest alt. Men der tror jeg bare det var en mismatch i generasjoner altså. Den tonen der den ville han ikke ha noe av, og han syns at æ ikke etablerte karakteren ordentlig og han hadde ikke noe navn og ikke fikk vi vite hva han jobba med. Sånne ting som gjorde at æ ikke kunne ta det alvorlig. Æ skjønt at det var en eldre person. Æ tok det ikke tungt fordi innvendingan var ikke sårende – bare forbi mål. Det var skivebom. Så æ sendt det helt uten å forandre noka til Cappelen.

Du kan lytte til Erlend Loes BokPod her eller i iTunes.

BokPod Sommercollage 2