Hør Kolbein Falkeid i ukens BokPod

I ukens BokPod snakker Kolbein Falkeid om dikt, livet, makrokosmos og det å miste et barn.

Kolbein Falkeid (født 1933) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han har utgitt flere titalls diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger. Mest kjent er kanskje En annen sol (1989) som han skrev etter at hans datter Helga døde. Den ble trykket i flere opplag og ble hans store gjennombrudd. I 2007 kom Samlede dikt, med forord av Lars Saabye Christensen. Den ble en bestselger. Christensen skriver:

Kolbein Falkeid er på mange måter en folkekjær poet og det er en triumf. Man kan rett og slett hygge seg med et dikt av ham, enten det er Do-diktet eller generøse poetiske hilsener til kolleger og kunstnere. Men Falkeid er ikke og har aldri vært hyggens dikter. I det store diktet Robinson, fra 1981, skriver han, nærmest anekdotisk: «Tegn noe trist, sa læreren. Piken tegnet seg selv mens hun smilte. Det er ikke trist, sa læreren, Jo, sa piken, smilet er falskt.» Dette «falske smilet» dukker også opp i andre dikt og får dermed en større og dypere betydning enn det anekdotiske. I Falkeids språk er falsk det samme som overflatisk, det som alltid snur sin tynne kappe etter vinden, som altså ikke er til å stole på, i motsetning til det sannferdige, det autentiske. En grimase kan være mer ekte enn det mest strålende smil. Derfor er veien til diktet, ifølge Falkeid, belagt med snublesteiner og smerte.

I sitt åttiende år skrev Falkeid samlingen Øyet og virkeligheten (2014). Om den skrev Arne Hugo Stølan i VG: … et dypt menneskelig vitnesbyrd om den kampen vi alle må kjempe, om vi er unge eller gamle, menn eller kvinner. Kampen mot alt som vil forsure og bryte ned våre liv: meningsløshetens, mismotets, dødsangstens og uvisshetens demoner.

Falkeid bor i Haugesund og har skrevet flere av tekstene til visegruppa Vamp.

Les også et intervju med Kolbein Falkeid her på Forlagsliv

BokPod er timelange intervjuer av Norges viktigste forfattere som lanseres hver onsdag morgen. Det er svært lett og gratis å lytte. Du kan gå inn på iTunes og søke etter BokPod eller du kan lytte fra BokPods nettside HER. Der ligger selvsagt også de tidligere intervjuene med Roy Jacobsen, Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten, Tomas Espedal, Karin Fossum , Herbjørg Wassmo og Tom Egeland som du kan høre på når og hvor du vil.

 Noen utdrag fra intervjuet med Kolbein Falkeid:

Om å skrive dikt
Å skrive er 90 % håndverk. Jeg har et tema, og jobber med det. Det er som å løse en gåte, er på leit etter ord og metaforer, en vei til erkjennelse. Et dikt kan ta en halv dag, eller en måned (…) Jeg kan våkne om natten med en linje, den skynder jeg meg å skrive ned. Du får det som en gave i de beste diktene (…) Når jeg er fornøyd med at dikt, så vet jeg at det kan nå et menneske.

Om det gode og onde
Dette er veldig jeg opptatt av: Hva er livet? Hva er godt og ondt? Hva er ondskap og hva er godhet. Hva er mennesket som inneholder disse vanvittige motsetningene? John Milton skrev det skjellsettende verket Paradise Lost på 1600-tallet. Han skildrer Lucifer, Guds høyeste engel, som gjorde opprør mot Gud og ble styrtet med i det dypeste dyp for aldri komme opp igjen. Milton framstiller Lucifer, ikke bare som en djevelsk skikkelse, men som en lidende skikkelse. Og Dostojevski har beskrevet Lucifer som en som ser sine ofre inn i øynene når han piner dem, for å se etter noe som kunne redde ham selv, han ville overvinnes av det gode.

Om innsikt
Jeg er ikke religiøs i vanlig forstand – jeg er et undrende menneske. Jeg vil komme fram til, ikke visdom, men innsikt. Innsikt skaper ydmykhet, det at du ikke vet noe. Mikrokosmos, materien, er like grenseløst stort som makrokosmos, det er to sider av samme sak. Det lille er like ufattelig stort som det ufattelig store der oppe. Og i midten står vi – menneskene. Albert Einstein sa: det finnes to måter å leve livet på, se alt som et mirakel, som han gjorde, eller ingenting som et mirakel.

Om Helga og En annen sol
Helga var idrettsjente, hun fikk anoreksi som førte til psykose. Hun druknet seg i 1988. Det fantes ingen krisepsykiatri den gangen, så jeg måtte gå helt inn i Helgas hverdag, se på tingene hennes, finne igjen pusten hennes. Diktene kom på løpende bånd. Jeg har ingen ære av den samlingen, jeg ville reise en bautastein over Helga, for å ha gjort noe. Det hjalp meg veldig. Og jeg fikk brev fra mange som hadde opplevd det samme. Diktsamlingen må ha truffet noe som mange mennesker sliter med. Når et barn tar livet sitt, gjør du deg mange rare tanker.

Om navnet
Jeg er den niende i min familie som heter Kolbein, og jeg har en sønn som heter det, men ingen barnebarn. Det er et gammelt norsk navn, betyr Svart fot, eller Blackfoot som jeg sier til barnebarna mine.

Du kan høre Kolbein Falkeid i ukens BokPod her.

BokPod tar nå pause til 3. september. Da er det Ketil Bjørnstad som står for tur.