Hør Kim Leine i BokPod

«Jeg er en misbrukertype», sier Kim Leine i dette BokPod-intervjuet, «alt mulig kan bli misbruk. Nå har skriving blitt min nye avhengighet. Jeg får abstinens hvis jeg ikke skriver».

Kim Leine

Kim Leine (født 1961) debuterte i 2007 med romanen Kalak, om Kim som flykter fra sitt sterkt religiøse oppvekstmiljø til faren i København, flykter igjen fra farens seksuelle misbruk av ham og etablerer seg på Grønland som sykepleier. Der går han fra den ene avhengigheten til den andre, sex, alkohol og stoff. Boken er selvbiografisk. Hans andre roman, Valdemarsdag (2009), er også biografisk, den forteller faren og farfarens historie. Farfaren ble drapsmann da han drepte sin kones elsker.

I de to siste romanene, har Leine beveget seg fra det biografiske og skrevet store episke fortellinger. Profetene i Evighetsfjorden (vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2013) handler om kolonitidens Grønland på slutten av 1700-tallet, og Avgrunnen (2015) er en krig og fred-roman med handling fra 1918 til andre verdenskrig, en tidvis brutal beretning om to menn og hvordan en krig kan påvirke dem.

Les også: Ignorerer man fascinasjonen for krigen, kommer den snikende.

Kim Leine i dette intervjuet:

Om Jehovas Vitne:
Jeg har et uforløst forhold til Jehovas Vitne. Det er en svært undertrykkende religion. Jeg følte meg aldri god nok for Jehova, og visste jeg kom til å dø når Armageddon kom. Den redselen er et overgrep! De klager på at de blir forfulgt – det blir de ikke i det hele tatt, de burde forfølges mye mer. Folka der er det ikke noe galt med, jeg kjenner jo mange av dem, derfor er det ikke uproblematisk at jeg sier dette.

Om incest:
Seksuelt misbruk krenker ens personlige integritet, grensene oppløses, en får en amoralsk tenkemåte, stiller spørsmål ved alle normer, fører til en selvdestruktiv oppførsel, vet ikke når en skal si stopp. (…) Misbruk forsvinner aldri, det tar bare på seg et annet tøy, så dukker det opp igjen i forkledning. Og det kan ta litt tid før man kan identifisere den nye forkledningen – den kan komme snikende. (…) Kalak er et oppgjør med far, men også med meg selv. Jeg så meg selv med et kaldt øye, og når en ser noe tydelig, er det avdramatiserende og avdemoniserende.

Om avhengighet:
Dop gir en følelse av å være normal. Hvis du har følt deg unormal hele livet, er det som det støvesuges opp og blir helt rent – frisk luft. Regningen kommer ved at du må ha mer. Dop demper angst, men så vet en jo at det bygger seg opp angst på en skjult konto – og konkursen kommer ved at den kommer tilbake som en syndeflod. Jeg må leve med daglig angst, men regelmessighet og forutsigbarhet regulerer angsten.

Du kan høre intervjuet med Kim Leine HER.