Byens spor av Lars Saabye Christensen er «Saabye på sitt beste»

RomanerRomanerByens spor av Lars Saabye Christensen er «Saabye på sitt beste»

Lars Saabye Christensens roman Byens spor I fikk gjennomgående gode kritikker, og alle var samstemte i at dette er «Saabye på sitt beste».

Estimert lesetid 6min

Byen er Oslo, og bydelen er Fagerborg. Handlingen i Byens spor utspiller seg i etterkrigstidens Norge fra 1947 til 1951. Få, om noen, kan som Lars Saabye Christensen skrive fram en tid og et sted på måte som gjør den levende for oss her og nå. Dagens anmeldere er svært begeistret. Her er klipp fra dagens anmeldelser:

DAGSAVISEN: «KJÆRLIGHETSBREV TIL HEL GENERASJONS KVINNER»

Dagsavisens anmelder Gerd Elin Stava Sandve mener at Byens spor er som «kjærlighetssang til en by», men også et kjærlighetsbrev til kvinner: «Romanen kan lett leses som et kjærlighetsbrev til generasjonens kvinner, og deres bidrag til fellesskapet. (…) Det er et fint første bind, en roman av den typen som ikke roper høyt, men som bæres av fine personportretter og visdom forkledd som funklende gullkorn, og som igjen befester Lars Saabye Christensens stilling som Oslos fremste heimstaddikter.»

NRK: «PÅ SITT BESTE»

Marta Norheim i NRK mener også at Byens spor er Lars Saabye Christensen på sitt beste. Hun er svært begeistret og skriver: «Forfattaren greier å skape ein nerve i dette heilt vanlege, som gjer at det kjennest som djupt relevant å få vite kva enkefru Vik føler når ho blir invitert på restaurant av ein litt for ivrig enkemann. Slik opnar romanen opp for ei av dei edlaste sidene ved skjønnlitteraturen: nemleg vår evne til å leve oss inn i og føle med andre menneske. Alle har sitt å stri med, ikkje minst Jesper som eg er nokså sikker på å møte att i ei anna bok. (…) Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.»

VG: «STERKE FØLELSER»

Sindre Hovdenakk i VG gir Byens spor terningkast fem og skriver: «Det sitrer en egen lyrisk undertone gjennom Lars Saabye Christensens nye roman fra etterkrigstidens Oslo. (…) Men her viser Saabye Christensen også for alvor klo som forfatter. Både i disse referatene, men kanskje først og fremst i de meningsladede replikkvekslingene menneskene imellom, dirrer det en helt særegen språklig musikalitet fra en av våre fremste impresjonister. (…) «Minne er sorg. Historie er forsoning», står det et sted i denne litt stillfarne boken. Lytter du nøye, kan du høre hvordan det hele veien synger i sterke følelser. Like under overflaten.»

DAGBLADET: «EN ROMANSYKLUS AV BESTE SAABYE-MERKE»

Cathrine Krøger i Dagbladet gir også Byens spor terningkast fem og skriver på Dagbladet pluss: «Det er ingen som kan skildre Oslo i så sødmefylt vakre ordelag som Lars Saabye Christensen. Nå er han tilbake på gamle «Halvbroren»-trakter. (…)Det er mye nostalgi i denne boka. Den gang det å få egen hustelefon var en begivenhet, og en sommerferie kunne bestå av en utflukt til Sognsvann. Men ferien var i det minste felles: «Det var fellesferie. Smak litt på ordet. Det kjennes godt. Det meste er felles i disse etterkrigstider før velstanden blir for stor og alle skal finne seg selv og ikke andre». Nostalgien er likevel ikke forløyet, og mange av skikkelsene her – alle løselig knyttet til Kirkeveien 147 – har de foruroligende og irrasjonelle bristene som kjennetegner god litteratur.»

ADRESSEAVISEN: «SAABYE PÅ SITT BESTE»

Under overskriften «Saabye på sitt beste» skriver Ole Jacob Hoel i Adresseavisen varmt om Byens spor: «det står så mye på spill i boka og karakterene trer så tydelig frem i alle sin menneskelige nyanser, at den ikke er i nærheten av det. Leseren blir sugd inn. Lars Saabye Christensen skriver så du jevnt humrer, av og til ler høyt. Men den karakteristiske sårheten er sterkt nærværende både i og mellom linjene. Enda mer enn før.»

AFTENPOSTEN: «KOSE SEG GLUGG MED AKKURAT DETTE PERSPEKTIVET»

Lars Saabye Christensen fikk Nordisk råds litteraturpris for «Halvboren» og Brageprisen for «Magnet». Den nye romanen «Byens spor» får bare hyllest i dagens aviser.

Magi Grydeland i Aftenposten er også sikker på at Saabye Christensens fans vil kose seg med Byens spor: «Men det er jo dette han vil vise oss: alle detaljene, blikkene og gestene, alt det sanselige og menneskelige som vi går glipp av i vår tid, med blikket klistret til en Iphone. Jeg tror ikke jeg tar helt feil hvis jeg sier at fansen, den gamle kjernen, kommer til å kose seg glugg med akkurat dette perspektivet.»

HANDLINGEN I BYENS SPOR

Sentralt i handlingen i Byens spor er Maj og Ewald Kristoffersen, og deres skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene de lever i. Vi møter Ewald hjemme, men ikke minst på Bristol, der han tilbringer mye tid med sine kollegaer. Der spiller hyggepianisten Enzo Zanetti som senere blir spillelærer for Ewald og Majs sønn, Jesper. I leiligheten over Kristoffersens bor enkefru Vik, og borti veien holder slakterparet butikk. De har sønnen Jostein, som blir døv etter en trafikkulykke. Jesper lover å være hans ører i verden.

Slakterparet og fru Vik har telefon, men ikke familien Kristoffersen. Maj er kasserer i Røde Kors, der forkvinnene er gift med legen som erklærer Jesper for følsom. Jesper tar pianotimer hos Enzo Zanetti, fru Vik treffer enkemannen Olaf Hall som driver antikvariat på kirkegården. Stesønnen hans, Bjørn Stranger er den som redder livet til Jostein da han blir påkjørt.

Alle disse, og flere med, blir vi kjent med når vi legger øret inntil byens konkylie og lytter til dens spor.

LARS SAABYE CHRISTENSEN

Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly som han fikk Vesaas-prisen (debutantpisen) for. Sin første roman, Amatøren, utga han i 1977, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha hatt den samme tittelen. Han skriver om mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv. De stiller ikke profesjonelt velforberedt i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klosset. Nettopp derfor er det så mange som elsker Saabye Christensens romaner.

På 40 år har Lars Saabye Christensen utgitt 52 bøker; romaner, dikt- og novellesamlinger. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), en av de største litterære salgssuksesser i Norge, som stadig nye generasjoner trykker til sitt hjerte. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for Halvbroren (2001). Saabye Christensen har også mottatt Rivertonprisen, Kritikerprisen, Brageprisen, Bokhandlerprisen, Doblougprisen og Den norske leserprisen. I 2006 utnevnte også H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommendar av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. Bøkene hans er utgitt i 36 land.

BRAGEPRISEN FOR DEN FORRIGE ROMANEN MAGNET

For to år siden utga Lars Saabye Christensen sin forrige roman Magnet. Den ble en stor salgssuksess, og den fikk strålende anmeldelser bl.a. terningkast 6 i VG. Den fikk også Brageprisen i 2015.  

Har du lyst til å lese «Saabye på sitt aller beste», er det bare å løpe og kjøpe.

LES OGSÅ:

Kazuo Ishiguro fikk Nobelprisen i litteratur

Roy Jacobsens Rigels øyne rett til topps

Jens Lapidus’ Top dogg er best i klassen

George Smiley er tilbake