Gunn Marit Nisja: –Hendelser og følelser kan ligge begravet i lang tid

I Gunn Marit Nisjas roman «Etter oss» møter vi fire venninner som går på folkehøgskole sammen i året 1966/67. De lover hverandre evig vennskap. Deres veier skilles, men 45 år senere tar Ingrid sjansen på å gjenoppta kontakten.

Portrett av Gunn Marit Nisja
Gunn Marit Nisja (f. 1978) er sunndaling, nå bosatt i Modum hvor hun er avdelingsleder for kunstutstillingen på Blaafarveværket. Hun romandebuterte i 2011 med Naken i hijab, som ble nominert til Bokhandler-prisen. Romanen solgte over 20 000 eksemplarer. Leserne har også tatt godt imot Porselenspiken (2013) og Olivensteinen (2014). Gunn Marit er aktiv blogger og står blant annet bak den populære Facebook-gruppen ‘Hva leser du akkurat nå?’. (Foto: Nina Djaerff)

«Etter oss» – En varm roman om vennskap og kjærlighet

Gunn Marit Nisja er i disse dager aktuell med sin nye roman Etter oss. Vi har tatt en liten prat med henne om boka, forfatterskapet og leserne.

Hvorfor var det viktig for deg å skrive romanen Etter oss?

– Året jeg selv gikk på folkehøgskole sådde en del frø i meg. Et slikt år hvor man bor sammen med andre døgnet rundt, er ungdomstid i konsentrert form. Man forlater skolen som en annen enn da man kom.

– Jeg er fascinert av hva disse intense erfaringene gjør med resten av livet og skjebnen til hver enkelt. Hendelser og følelser kan ligge begravet i lang tid. Å ta dem fram igjen kan være forlokkende, men også risikabelt. I Etter oss tar Ingrid, hovedpersonen, nettopp den sjansen. Hva jeg selv har gjort, skal forbli usagt. Men det går sjelden en dag uten at mine egne venner fra skoleåret 1996/97 er i tankene!

«Hendelser og følelser kan ligge begravet i lang tid.»

Kan du fortelle kort hva boka handler om?

– Fire venninner går på folkehøgskole sammen året 1966/67. De lover hverandre evig vennskap. 45 år senere blir Ingrid tidlig og uventet enke. I tomrommet som oppstår, dukker tanken på hennes gamle venninner opp.

– Mon tro om det er mulig å plukke opp tråden, selv om det også river opp noen gamle sår? Og hva er det Ingrid bærer på, hva var det som hendte den gangen på sekstitallet?

Forfatterskap og lesere

Hva er det beste med å være forfatter?

– Det beste er for det første selve skrivingen. Det å befinne seg i teksten. Time etter time med … «lykke» er kanskje feil ord, men å skrive gir meg en dyp følelse av tilfredshet. Hvis noe er bedre, måtte det være redigering. For det andre er det tilbakemeldinger fra enkeltlesere, de gangene man er så privilegert å få høre at boken virkelig har gjort en forskjell i en annens liv.

«Å skrive gir meg en dyp følelse avtilfredshet»

Kan du beskrive din favorittleser?

– Min favorittleser er en som leser med åpenhet og som ønsker å bli berørt, og det får meg til å tenke: Kanskje er det derfor jeg skriver? Fordi jeg ønsker å berøre deg.