Forfatternes boktips: Mari Andreassen

Som en del av en hvit, antirasistisk venstreside fikk Mari Andreassen seg en vekker om hverdagsrasismen da hun leste Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida».

Portrett av Mari Andreassen
Mari Andreassen er nominert til både Brageprisen og Ungdommens kritikerpris for debutboka «Hvor lenge varer vi». (Foto: Anna Julia Granberg / Blunderbuss)

Det har vært en litt uvanlig debutanthøst for Mari Andreassen. Siden novellesamlingen Hvor lenge varer vi kom i august, har boka høstet svært gode anmeldelser, blitt nominert til Brageprisen, og sikret en nominasjon til Ungdommens kritikerpris. Klassekampen kaller novellene for «urovekkende presise mikrotragedier», mens BOK365 triller terningkast seks. Selv setter Andreassen pris på forfattere som tør å jobbe på siden av vanlige former.

I Ferrante-klisteret

Hva er det beste du har lest i det siste?

– Har akkurat begynt på Napoli-kvartetten av Ferrante. Jeg ble nysgjerrig etter all omtalen, og nå sitter jeg i klisteret. De er virkelig fengende.

Hvilken sjanger leser du mest?

– Jeg leser så mye forskjellig. Romaner og noveller og dramatikk og krim og dikt og tekst som tangerer andre kunstsjangere osv. Det er egentlig ikke sjangeren som tiltrekker, men historiene og gjerne konseptet. Jeg er glad i forfattere og bøker som har noe konseptuelt ved seg, som tør å jobbe på siden av de vanlige formene.

Bena på bakken med Seierherrene

– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Det må bli Roy Jacobsen med Seierherrene som kom på 90-tallet. Ikke fordi jeg ikke har lest bedre bøker, men det må være den leseopplevelsen jeg husker best. Jeg husker ting som hvor jeg var, hvor jeg satt og sto og og hvilket pålegg jeg hadde på brødskiva da jeg leste akkurat det partiet, uten at jeg egentlig aner hvorfor, boka gjorde enormt inntrykk på meg, plasserte liksom bena mine på bakken.

Hvordan får du tid til lesing i en travel, teknologisk hverdag?

– Jeg må rett og slett planlegge det som en del av arbeidsdagen. Type: i morgen leser jeg fra 11-12. Når neste dag er i gang og klokken er blitt tolv hender det at jeg tenker «er den tolv allerede … jeg leser en time til»

Mari Andreassens bokliste

Kan du gi oss din tipsliste over fem bøker man burde lese?

Camara Lundestad Joof, Eg snakkar om det heile tida. Spesielt de som er som meg, som tilhører den hvite venstresida og tror de opptrer antirasistisk, vil få seg en vekker av hennes pedagogiske og kjærlighetsfulle pekefinger mot hverdagsrasismen.

August Strindberg, Frøken Julie. Fordi karakterene nærmest kaster status og makt som en ping-pong ball mellom seg etter hvert som dialogene går. Fantastisk konstruert.  

Agota Kristof, Tvillingenes dagbok. Fordi den er skrevet med et barneblikk, noen som gjør språket sannferdig og ujålete, og veldig, veldig, guffent.

Ulf Karl Olov Nilsson, Synopsis. Diktsamling som virkelig utfordrer grensene for hva poesi kan være.

CAConrad, Boka til Frank (gjendiktet av Gunnar Wærness). Denne har jeg nettopp oppdaget, og har ikke rukket å gå så mange runder med den, men jeg stoler på forelskelsen og setter den på lista.

– Jeg slenger på en sjette: ALLE øvingar-bøkene til Kurt Johannessen!

Mørketidsdikt

Har du et favorittdikt?

–Om ikke favoritt dikt så i hvert fall en favoritt diktsamling (som på sett og vis er et langdikt). Øyvind Bergs «Gjennom mørketida» er et sympatisk prosjekt, hvor han skriver ett dikt hver dag gjennom hele mørketida.