Forfatternes boktips: Ingeborg Arvola

Det skal lite til for at Ingeborg Arvola føler seg hjemme i fremmede verdener. Kanskje ikke så rart at hun har et Tolkien-sitat i gifteringen sin.

Portrett av Ingeborg Arvola
«For tiden leser jeg mest krim. Jeg kunne svart sci-fi eller fantasy. Det skal lite til for at jeg føler meg hjemme i fremmede verdener,» sier Ingeborg Arvola. (Foto: Anna-Julia Granberg)

Ingeborg Arvola debuterte med romanen Korellhuset i 1999 og har siden skrevet en rekke bøker for barn og voksne. I høst er hun aktuell med både novellesamlingen Plutselige varmegrader, og barneboka Buffy By er talentfull, som ble nominert til Brageprisen. Når Arvola ikke skriver, leser hun.

Rørende dystopi

Hva er det beste du har lest i det siste?

Jeg og Rannveig Leite Molven samtalte nylig om omsorgspersoner i den dystopiske litteraturen på Bergen bibliotek. I den forbindelse gjenleste jeg Margaret Atwoods Oryx og Crake. Det er første boka i hennes MaddAddam-triologi. Siden jeg var i gang, leste jeg Flommens år og MaddAddam også, og Flommens år er favoritten min. Leseren møter Guds gartnere, en obskur liten sekt som «omplasserer» rotter og snegler fordi alt liv er hellig. De har også gjenskapt kalenderen, der blant annet Jane Goodall (som fins, og ble kjent som Gorillaenes venn og forkjemper) er valgt til St. Jane Goodall, med sin bestemte kalenderdag. Det er en rørende, alvorlig, morsom og visjonær fortelling som treffer på mange plan.

– Hvilken sjanger leser du mest?

For tiden leser jeg mest krim. Jeg kunne svart sci-fi eller fantasy. Det skal lite til for at jeg føler meg hjemme i fremmede verdener.

De små, gode kreftene

– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Ringenes Herre av J. R. R. Tolkien er min evige favoritt. Den ble lest til meg da jeg var liten. Siden har jeg gjenlest den utallige ganger, for egne barn og meg selv, på norsk og engelsk, på reise og i sofaen, mens jeg spiser lunsj, er ulykkelig eller lykkelig, venter på et tv-program eller er urolig fordi håndverkere skifter strømkabler. Høytlesning, nærhet, å heie på de små, gode kreftene, det er noe jeg finner i møte med Bilbo og Co. I gifteringen min står det elen síla lúmenn’ omentielvo.

– Hvordan får du tid til å lese i en travel, teknologisk hverdag?

Jeg leser når jeg ikke skriver. Jeg leser når jeg spiser lunsj, når barna ser tv, når det er pause i basketkampen, når noen spiller tv-spill, mens risen koker eller klærne vaskes. Mye og gjerne krim går med i hverdagen. Historier som glir godt. Før kunne jeg lese gjennom natta, men nå bare sovner jeg.

Ingeborg Arvolas bokliste

– Kan du gi oss en tipsliste over fem bøker man burde lese?

Knakk! av Daniil Kharms. Så snurrig. Så kort og rart man kan skrive, og likevel treffe en nerve eller arkaisk streng i oss mennesker. Har man sansen for det absurde, er det en god latter å hente her.

Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap av Alice Munro. Gode noveller som treffer hjertet samtidig som de imponerer stilistisk. Det er ikke ofte tårene triller når jeg leser, men noen av novellene fikk fram tårene på en måte som bare var god.

Tiende desember av George Saunders. Saunders treffer like godt som Munro på det menneskelige plan, samtidig er han like rar og morsom som Kharms. Jeg skulle ønske jeg skrev tekster som dette!

Flukten til Watership av Richard Adams. Skikkelig bra historie. Den handler om kaniner, men også om hva demokrati er, og hvordan vi lager det.

Elskede av Toni Morrison. En stund ville jeg at alle bøker skulle være som dette. Mitt eksemplar er signert av Morrison, som jeg møtte på en bokmesse i Italia.

Offentlig lyrikk

Har du et favorittdikt?

Alle dikt som trykkes i offentligheten er mitt favorittdikt. Det gjør meg glad og stolt. Den korte formen passer så godt midt i en travel reise. Jeg tror alle som ser diktene, leser dem. Hjerner og hjerter reddes – midt i kaoset av reklamer og egoisme. Ikke glem Stuntpoetene – de fikk flyselskaper til å trykke dikt på flyene!