Fem Ingvar Ambjørnsen-bøker du må få med deg

SkjønnlitteraturFem Ingvar Ambjørnsen-bøker du må få med deg

Ingvar Ambjørnsen er ofte betegnet som «outsidernes konge». Her har vi har valgt ut fem bøker av en av Norges mest populære forfattere.

Estimert lesetid 4min
Portrett av Ingvar Ambjørnsen
Med romanene om Elling – «Utsikt til paradiset» (1993), «Fugledansen» (1995), «Brødre i blodet» (1996), «Elsk meg i morgen» (1999) og «Ekko av en venn» (2019) – er Ambjørnsen blitt en av våre mest leste samtidsforfattere. (Foto: Marie Sjøvold)

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) debuterte i 1981, og har gitt ut både romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere i 1986.

Med bøkene om Elling ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Han er også en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle & Proffen. Ambjørnsen har mottatt de fleste litterære priser i Norge – inkludert Aschehougprisen 2023, hvor hele forfatterskapet ble hedret.

Vi har valgt ut fem av hans aller beste bøker.

Den siste revejakta 

Den siste revejakta (1983) ga Ingvar Ambjørnsen et navn som forfatter. Usminket og rått, med etsende, svart humor, pisker han frem historien om storbyens utgrupper, der loven utenfor Loven er beinhard og brutal, men også omfatter kjærlighet og vennskap.

Den siste revejakta er uhyggelig spennende, og velskrevet så kaldsvetten pipler. Romanen har blitt en kultklassiker på tvers av generasjoner og ble filmatisert i 2008.

Hvite niggere 

Med Hvite niggere (1986) fikk Ambjørnsens sitt store gjennombrudd hos det store lesende publikum, selv om den fikk deler av Norge til å skvette i godstolen. Hvite niggere er frikernes historie, ved en av dem. Det er en bred, generøs og brutal fortelling om outsiderne, i opprør mot et skinnhellig og tilfreds borgerskap.

Som en glødende bue gjennom romanen står skildringen av kompromissløst vennskap og solidaritet. Trekløveret Erling, Carly og Rita, barndomsvenner og kunstnerspirer, danner på ingen måte noen lykkeblomst. De har valgt ekstasen og eksplosjonen som livsstil, og mislykkes i alle spede forsøk på å tilpasse seg.

Utsikt til paradiset 

Utsikt til paradiset (1993) er den første boken om Elling. Også den fikk veldig god kritikk. Alle Elling-bøkene har fått terningkast 6 i VG, og for dem har Ingvar Ambjørnsen vunnet både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Tinic Talén skrev om Utsikt til paradiset: «Vanvittig morsom – og ytterst alvorlig.»

Men det var først ved den andre romanen Fugledansen, der Kjell Bjarne ble introdusert, at salgseventyret for Elling begynte for fullt. I disse koroana-tider er romanen, og ikke minst tittelen, svært aktuell for oss som sitter inne. Utsikt til paradiset er en sår og morsom bok om ensomheten.

Elling er 32 år og lever alene i blokkleiligheten han delte med moren frem til hennes død. Han bruker tiden til å kartlegge livet til naboene ved hjelp av teleskop, samtidig som han bærer en nagende forelskelse til Gro Harlem Brundtland, kvinnen som representerer det eneste trygge i en kaotisk tilværelse.

Natt til mørk morgen

Alt for få lesere er oppmerksomme på Ingvar Ambjørnsens novellesamlinger. Mange kritikere mener at han med Natt til mørk morgen befestet stillingen som en av sin generasjons fremste novellister.

Ingvar Ambjørnsen viser en språklig briljans med et nakent og fortettet språk. Han skaper på mesterlig vis en atmosfære av eksistensiell tomhetsfølelse og desperat uro. Det handler om mennesker litt på siden av det normale og deres opplevelser.

Tittelnovellen ble filmatisert av Marius Holst under tittelen Øyenstikker og hadde Maria Bonnevie, Kim Bodnia og Mikael Persbrandt i hovedrollene.

Ekko av en venn

20 år etter siste bok omElling, Elsk meg i morgen, dukket han opp igjen i bokform i Ekko av en venn sommeren 2019. Leserne og kritikerne var like henrykt som tidligere.

Elling ankommer med NSB, og buss for tog fra Drammen. Hvor han har vært i alle disse årene, sier han ikke noe om. Men nå flytter han inn i sokkelleiligheten i en villa på Grefsen i Oslo, hos enkefru Annelore Frimann-Clausen.

Vi følger Elling der han etablerer seg på nytt, og skal håndtere hverdagen. Når han bare klarer å komme seg forbi Annelores kjøkkenvindu, handler han på den lokale Spar-butikken. Her kan han velge mellom to kassadamer, en frodig rødtopp med melkehud og søte fregner, eller en mystisk sorthåret som har noe litt «gøy på danskebåten» over seg.

Han drar også ofte innom legesenteret, der den velsignede forværelsesdamen Signe Hanssen lar ham sitte i fred, selv om han ikke har time. Og han drister seg frampå blant unge hipstere på den litterære kafeen Svanen. Et skjørt vennskap oppstår dessuten mellom huseier og leieboer. Når Annelore trekker i toalettsnoren der oppe, svarer Elling nede hos seg.