Emely Benedicte Kahrs debuterer med romanen Galopp for den svarte hesten. I manuset spiller hun flere motiver opp mot hverandre: konfirmasjonen til datteren Signe, kjøpet av hesten Svarten, det skjulte forholdet til kollegaen Petter og mistanken om at ektemannen Lars har et forhold til kollegaen sin Monika.
Kahrs påpeker videre at det er når motivene blir ulike og ikke er felles, at vi kan oppfatte en relasjon som vanskelig.
– Når de individuelle tankene og lengslene blir viktigere enn det som er felles, da glir man fort fra hverandre. Det er vel det som gjelder i denne boka. Men så er det slik at det slettes ikke alltid er lett å vite hva motivet er. Hva man drives av. Nelly ville nok hatt litt problemer med å identifisere årsaken til sine handlinger, forteller Emely Benedicte Kahrs, og legger til at i bakgrunnen i romanen ligger Nellys tapte drøm om å dra til Island og den pågående oppussingen av badet.
Bruker ulike farger for ulike motiver
Kahrs har, for å holde styr på ting, brukt farger som representanter for de ulike motivene i teksten, ettersom det har vært mange ulike motiver.
– Jeg har plassert fargene på en tidslinje som jeg har tegnet på en papirrull – på den måten får jeg en visuell kontroll, ved at jeg ser om fargene dukker opp jevnt eller ujevnt bortover. Det at motivene spilles opp mot hverandre, har nok likevel mest kommet fra teksten selv. Jeg tror at i nære relasjoner, som i familien jeg skriver om, har alle egne motiver på gang.
Jobber som arkitekt
Kahrs forteller at hun finner en ro som hun ikke finner andre steder når hun skriver.
– For meg er det et behov for å skrive mer enn at jeg har historier som må ut. Men så merker jeg jo at jeg har litt på hjertet. Det er oss mennesker jeg er interessert i, og hva vi gjør. Dermed lar jeg meg inspirere overalt og hver dag. Handlingen i romanen har blitt til underveis i skriveprosessen. Nelly var der tidlig, hesten var der tidlig, så har de ulike trådene, eller motivene om du vil, dukket opp underveis.
Kahrs jobber som arkitekt når hun ikke skriver, og kan i enkelte tilfeller trekke på arkitekten i seg når hun skriver roman.
– Mye av arkitektutdanningen handler om å lære å se og lære å være oppmerksom. Hva er det som er der. Hva er det du ser. Som arkitekt må jeg vite hvilke detaljer helheten består av. Det kommer godt med når jeg skriver. Hva er det åpenbare her ute, det som først er fattbart. Men ikke minst hva er det som er der inne, det man ikke oppfatter med en gang. Det fine med tekst er at jeg kan zoome inn der jeg ønsker, forteller forfatteren og arkitekten.
Konkret, men ikke konkluderende
43-åringen debuterer som romanforfatter med Galopp for den svarte hesten, og kan forteller at hun har blandede følelser rundt akkurat det.
– Det er kjempegøy, helt klart. Men også kjempeskummelt. Jeg forsøker å tenke at dette er et resultat av noe jeg har jobbet for å oppnå i lang tid. Og da kjennes det som en premie, at noe har landet. Det er en god følelse. Men altså ro og uro på samme tid.
Kahrs kan meddele at hun har spesielt tre spesifikke ting hun strekker seg etter som forfatter:
– Teksten må være sann, jeg må være ærlig og tro mot den. Ellers blir det ikke bra. Og da mener jeg ikke at hendelsene må ha funnet sted i det virkelige livet, men at det er troverdig. Jeg vil også få til tekster der leseren opplever en åpenhet. Kanskje kan man fornemme noe mer enn det som står der. Jeg forsøker å holde teksten konkret, men ikke konkluderende. Jeg ønsker at det skal være mer plass der, kall det et rom som kan fylles. Så er det flyten, den søker jeg etter for min egen del. Det er en virkelig god følelse hvis jeg oppnår den når jeg skriver. Kanskje er det søken etter den som gjør at jeg stadig vil skrive.
Ser opp til Jon Fosse
Kahrs forteller at hun ser opp til mange forfattere, men at det er spesielt én som skiller seg ut.
– Det er mange, og naturligvis av ulike grunner. Tekst berører på så forskjellig vis. Jeg beundrer alle de forfatterne som har skrevet bøker jeg liker. Jon Fosse hadde opplesning i forbindelse med en slags dåpsseremoni vi hadde den første dagen på Bergen Arkitektskole. Hans energi, og hvordan han stabler ordene, det synes jeg er sterkt. Det snakker til Vestlendingen i meg, sier Kahrs.
– Hvilke tre bøker anbefaler du til andre?
Hamsuns Sult, alltid. Kjell Askildsens Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten. Hva som helst av Jon Fosse. Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson. Så er det alle de gode kvinnene jeg har lest det siste året. Rachel Cusks Omriss. Maggie Nelsons Argonautene, Samatha Schweblins Feberdrøm. Det ble sju. Så er det selvfølgelig Frode Gryttens Bikubesong. Og Niels Fredrik Dahls bøker. Han er også skrivelæreren min, og en inspirasjon hver gang vi møtes i skrivegruppa. Noen ganger må tre være ni.
Ønsker du å lese flere artikler, meld deg på nyhetsbrev her!
