Øistein Borge: – Rezník er drapsmann, men ingen bestemmer seg for å bli det



Bogart Bull-serien:
Jeg er nummer 13 (2019)
Det som aldri dør (2017)
Den syvende demonen (2016)


En norsk utvekslingsstudent blir funnet drept med boltpistol i en park utenfor den nederlandske hovedstaden. Dette er starten på drapsmannen Rezníks katt og mus-lek med politiet.

Karakteren Rezník


Vi har tatt en prat med forfatter Øistein Borge om den nye boka og hva som driver ham som forfatter.

Gratulerer med ny bok! Noe av det som virkelig fascinerer i denne krimromanen er mannen ved navn Rezník – kan du si litt om ham?



– Rezník er drapsmann, men ingen bestemmer seg for å bli det, slik du bestemte deg for å begynne i forlagsbransjen. Hvis de genetiske disposisjonene er litt ugunstige, og du i tillegg vokser opp i emosjonell og praktisk motbakke, så kan det i verste fall ende slik det gjør for Rezník. Han er på et vis formet i helvetes esse, hvis du tillater meg metaforen.

– Mannen har intellekt nok til å bli professor i kunsthistorie, men har samtidig klare psykopatiske trekk – uten å være fullblods psykopat. Han innehar for eksempel en rimelig grad av empati med svakere stilte individer.

– Jeg liker ham ikke, men på sett og vis så har jeg sympati for både mannen og hans skjebne, og en viss sans for måten han gjennomfører faenskapet sitt på.

Internasjonal etterforskning


Hovedperson og gjennomgangsfigur i dine krimbøker heter Bogart Bull. Hva er historien bak dette originale fornavnet?

– Å bruke den legendariske Hollywood-skuespillerens etternavn som fornavn var nærmest et innfall. Når så etternavnet skulle velges, ville jeg ha noe enkelt og godt norsk med kraft.

«Øistein Borge er en forfatter som behersker de håndverksmessige sidene av krimskrivingen til tuppen av fingerspissene.» Sindre Hovdenakk, VG


Bogart Bull har en helt spesiell stilling i politiet, noe som fører ham rundt i Europa. Kan du si litt om det?

– Jeg syntes kriminallitteraturen hadde gitt oss tilfredsstillende mange småbyer i Norge der det – ifølge fiksjonen – er livsfarlig å bo eller oppholde seg. Europa er naturligvis et større lerret, og det er et faktum at stadig flere mennesker blir brutalt drept utenfor sitt eget lands grenser. Min fiktive idé om at alle EU- og EØS-land blir pålagt å allokere en eller flere nasjonale etterforskere til å bidra i denne typen saker er etter mine begreper troverdig.

Bogart Bull-serien av Øistein Borge
Bogart Bull-serien av Øistein Borge består av bøkene Jeg er nummer 13 (2019), Det som aldri dør (2017) og Den syvende demonen (2016).



Og i denne boka er det Amsterdam. Hva slags forhold har du til den byen?

– Ikke noe sterkere enn jeg har til Praha, Dublin eller København – for å nevne et par andre favoritter. At det ble Amsterdam denne gangen, skyldtes primært at jeg der hadde kontakter som kunne koble meg mot det stedlige kriminalpolitiet – DRR. Men bevares, byen er – som Rezník selv påpeker i boka – et skattkammer på mange plan, ikke minst kulturelt.

Bakgrunn fra reklamebransjen


Din bakgrunn er jo fra reklamebransjen, og dine filmer har vunnet store priser i inn- og utland, men fantes det alltid en forfatterdrøm i deg eller har det kommer etter hvert?

– Min drivkraft er først og fremst et behov for å fortelle historier. Etter å ha regissert et betydelig antall reklamefilmer i både Norge og mer eksotiske steder som Sør-Afrika, Barbados og Libanon, var planen opprinnelig å gjøre spillefilm.

– Filminstituttet var imidlertid ikke like entusiastiske for denne tanken, og etter å ha fått avslag om støtte til tre ulike manus bestemte jeg meg for å prøve meg mellom to permer. Heller ikke forlagsbransjen lot seg besnære i første omgang, men tunglastet med refusjoner fikk jeg omsider tillit, først hos daværende Schibsted, senere hos Font forlag. Nå trives jeg godt i mitt første samarbeid med Cappelen Damm.

Hva er det som inspirerer deg til å lage disse krimintrigene?

– Jeg leste mye, både god og mindre god litteratur, før jeg begynte å skrive selv. Personlig foretrekker jeg historier som har en motor, der noe står på spill, der det finnes et element av «hvordan kommer dette til å gå?».

– Man finner dette hos mange store forfattere, fra Dostojevskij til Hemingway, men fenomenet er fremtredende i krimlitteraturen. Sjangeren passer meg, rett og slett. Og på sitt beste kan krim konkurrere med det meste som skrives hva litterær kvalitet angår, senest demonstrert av svenske Nicklas Natt og Dag i hans praktfulle 1793.