Boka utløste en storstilt jakt på forfatteren. Nå utgis Keplers «Hypnotisøren» i ny og bedre utgave

– Kepler-bøkene vil stå igjen i nordisk krimhistorie, sier krimforfatter Geir Tangen. Han mener det mystiske forfatter-paret tør gå lenger enn de fleste.

Portrett av Lars Kepler
Ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril står bak pseudonymet Lars Kepler. (Foto: Thron Ullberg)

«10 bevis: Kepler är avslöjad». I fete typer kunne den svenske storavsien Aftonbladet sette endelig punktum for jakten på forfatteren Lars Kepler i august 2009.

Da hadde spekulasjonene om hvem som hadde skrevet den umiddelbare krimsuksessen Hypnotisøren foregått i aviser i inn- og utland hele året.

Britiske aviser foreslo Henning Mankell, noe han selv snurt måtte avkrefte. Aftonbladet satte opp en døgnåpen tips-telefon, datamaskiner ble satt til å analyserte teksten, og en kriminolog forsøkte å kartlegge forfatterens personlighet på direktesendt TV.

Men mysteriet forble uløst.

Så – etter et nitidig detektivarbeid en krimroman verdig – fant altså to Aftonbladet-journalister svaret en sen sommerkveld. Ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril ble bokstavelig talt tatt på senga da journalistene trappet opp på døra til sommerhuset deres.

Dagen etter stod de frem i avisa: Det var de som var Lars Kepler. 

Siden den gang har paret solgt 1,1 millioner eksemplarer av bøkene i Joona Linna-serien bare i Norge. På verdensbasis er tallet over 12 millioner, fordelt på 40 språk.

I forbindelse med 10-årsjubileet for boka, gir de nå ut en ny og, ifølge paret selv, bedre versjon av deres felles debut. 

– I løpet av fem sider, står du og leser

– Hvis det er en bok som trengte en nyutgivelse, er det Hypnotisøren, sier krimforfatter og bokblogger Geir Tangen.

Han omtaler seg selv som en stor Kepler-fan, og forteller at forfatterparet har fornyet den nordiske krimsjangeren med Joona Linna-serien, der Hypnotisøren var første bok ut. Men til tross for stor suksess og generelt god mottakelse av kritikerne (bl.a. 5 i VG og Aftenposten), stusset han likevel litt.

– Jeg var nysgjerrig på Hypnotisøren da den kom, fordi den skilte seg ut. Den har et anslag som svært få andre krimromaner har: Den får deg opp fra lenestolen du sitter i – og i løpet av fem sider, står du og leser. Men hvis man ser rent dramaturgisk på den, så er det mye rart der, sier Tangen.

Når det gjelder Kepler, er det spesielt Hypnotisøren som skiller seg ut. I den boka kunne man se at det var to forfattere som skrev.

Det kan virke som forfatterne har sett det samme. I den nye utgaven, med tilnavnet «Black Edition», er tempoet presset opp og kapitlene er strammet inn. I tillegg er dialogen bearbeidet, nye scener er skrevet inn og det som i senere tid har blitt Sveriges svar på Harry Hole, Joona Linna, har fått en større og mer fremtredende rolle. 

– De fleste av oss har skrevet en førstebok som vi kunne tenkt å skrive på nytt. Når det gjelder Kepler, er det spesielt Hypnotisøren som skiller seg ut. I den boka kunne man se at det var to forfattere som skrev. Jeg gleder meg veldig til å lese «Black Edition». Jeg håper forfatterene har sett det som jeg og mange andre har sett, sier Tangen.

– Vil stå igjen i nordisk krimhistorie

Hypnotisøren åpner med en far, mor og datter som blir funnet brutalt drept. Sønnen er så vidt i live, full av knivstikk over hele kroppen. En siste søster er forsvunnet, men alt tyder på at også hun er i livsfare. Sønnen er nøkkelen til å identifisere morderen, men til det må politimann Joona Linna tilkalle legen Erik Maria Bark, en tidligere ekspert på hypnose. 

Geir Tangen forteller at Kepler-paret skriver fantastisk godt: Miljøet, stemningen og ikke minst råskapen er ganske unikt, ifølge Tangen.

Det er få som har sittet i så mange debatter som Kepler-paret om hvor langt det er lov å gå før det blir spekulativt.

– De våger å gå dit hvor andre aldri har turt å gå, de våger å ta volden lenger, å ta grøsser-elementer inn i krimmen, sier Tangen.

– Kepler-bøkene vil stå igjen i nordisk krimhistorie som noe annet, som et dreiepunkt som fikk andre forfattere til å begynne å skrive annerledes. Det skal de ha.

Er mer råskap og vold nødvendigvis en bra ting?

– Nei, ikke nødvendigvis, og det blir jo heftig debbatert. Det er få som har sittet i så mange debatter som Kepler-paret om hvor langt det er lov å gå før det blir spekulativt.

Stieg Larsson og 1500-tallsvitenskap

Forfatterene, som tidligere hadde skrevet flere kritikerroste skjønnlitterære bøker, hadde alltid vært opptatt av krim, men synes sjangeren hadde stagnert idémessig. Derfor tok de på seg å revitalisere krimlitteraturen med mer sammensatte personer og uforutsigbare plott. 

Pseudonymet avslører hvor de har tatt inspirasjonen fra: Lars er en aldri så liten hommage til svensk krims gudfar, Stieg Larsson, mens Kepler er etternavnet til vitenskapsmannen fra 1500-tallet som kartla planetenes bevegelsesbaner rundt sola, og dermed la grunnlaget for Newtons gravitasjonsteori. 

Interessen fortsatte bare når man fant ut at det var et ektepar som skrev. Det ble en dobbeleffekt.

Geir Tangen forteller at jakten på hvem som stod bak boka, definitivt var med på å skape en ekstra «hype».

– Det skapte en interesse at ingen visste hvem det var som hadde skrevet det. Men interessen fortsatte bare når man fant ut at det var et ektepar som skrev. Det ble en dobbeleffekt, sier Tangen.

Ifølge paret selv var pseudonymet en slags rolle å tre inn i, helt nødvendig for at de skulle klare å skrive krim sammen. De beskriver han som en eldre, skjeggete og menneskesky mann.

– Han har helskjegg, og snille øyne. Han var tidligere lærer, og jobbet med hjemløse på natten, sa Alexander til Side2.

10-årsjubileum for Joona Linna

Til nå har det kommet syv bøker i serien, der alle har blitt generelt svært godt mottatt av kritikere og lesere, blant dem

Serien har fått navn etter den finsk-svenske kriminaletterforskeren Joona Linna. Han er en fremtredende figur i de senere bøkene, men i Hypnotisøren fikk han ikke så mye plass. Det er endret i den nye utgaven.

Linna bruker ukonvensjonelle metoder, men er likefullt eksepsjonell i det han gjør. Med en brokete bakgrunn og finsk aksent forblir han likevel en underdog i politiverden. Det har gjort ham til en sympatisk og elskverdig helt oppe i de grusomme skildringene.

Jeg tror det er et veldig lurt grep å dra inn Joona Linna mer, for han er jo nesten fraværende i første bok.

– Jeg tror det er et veldig lurt grep å dra inn Joona Linna mer, for han er jo nesten fraværende i første bok, sier Tangen.

Hvis du allerede har lest Hypnotisøren, vil du merke forskjellen, selv om grunnhistorien er den samme. Hvis du ikke har lest Hypnotisøren, er dette den utgaven du bør lese.

På spørsmål om hvorfor Kepler-bøkene har slått så godt an i Norge, trekker Geir Tangen frem en annen krim-gigant.

Gjennom det Jo Nesbø skrev i Snømannen og Panserhjerte, så ble grunnen råda for at det var lov å gå ekstremt langt. Når Hypnotisøren kom, tålte vi det kanskje litt mer enn andre gjør.

Lars Keplers «Hypnotisøren – Black Edition» forventes i salg fra 6. januar 2020. Boka kan forhåndsbestilles her.