Krimfestivalen: Oversetter Frank Lie om Robert Harris og børsmarkedenes irrganger

Ingen ting kan vel være mer aktuelt enn en finanskrisethriller akkurat nå.

Robert Harris’ Fryktindeksen kommer snart i Frank Lies norske språkdrakt

Robert Harris er hittil mest kjent for sine for sine historiske thrillere i Norge, inkludert storsuksessen Fedreland. Fryktindeksen representerer i så måte et sceneskifte, her er handlingen definitivt lagt til vår egen tid. Helten i boken er den eminente fysikeren Alex Hoffmann, som finner ut at han kan tjene gode penger på sikringsfond ved å bruke et revolusjonerende dataprogram, som få eller ingen andre har kjennskap til. Pengene strømmer inn i voldsomme mengder og Hoffmann installerer seg raskt i et luksusliv ved Genfersjøen. Dataprogrammet kan tilsynelatende aldri ta feil og fremtiden synes lys. Helt til Hoffmann blir overfalt i sitt eget hjem og påført fatale hodeskader. Så langt Robert Harris alene. Vi har kontaktet hans norske oversetter Frank Lie, som nettopp har levert fra seg Fryktindeksen i norsk versjon..

Frank Lie – oversetter med mange jern i ilden

Vi hører at du oversetter den kommende boken til Robert Harris? 

– Ja, jeg har nylig oversatt «The Fear Index» av Robert Harris – en herlig stilsikker og grundig forfatter, ja, så grundig er han i sin research at det, for meg som aldri har vært noe finansgeni, ble en stor utfordring å få et tilstrekkelig godt innblikk i børsmarkedenes irrganger.

Og det klarte du?

– Heldigvis finnes det hyggelige mennesker overalt som synes det er spennende å kunne hjelpe oversettere med kunnskaper fra eget fagområde. Så også denne gangen. Gjennom bekjente kom jeg i kontakt med en aksjemegler som var fungerte som en alle tiders konsulent for meg.

Hva har du tenkt å gjøre nå som Robert Harris er ferdig oversatt? Har du et drømmeprosjekt?

– Nå går jeg og venter på å komme i gang med The Expats av Chris Pavone. Har ikke mottatt boka ennå, men har lest litt om den på nettet, og det ser ut til å være et så underholdende stykke spenningslitteratur at det faller meg lett å betrakte det som et ønskeprosjekt. I grunnen er det jo liten vits i å gå rundt og drømme om oversetteroppdrag man ikke har, det finnes uansett så mange bøker jeg aldri har lest eller hørt om, og som kanskje kunne blitt drømmeprosjekter dersom noen hadde presentert meg for dem. Nei, det er bedre å glede seg over de oppdragene man får. Men likevel må det innrømmes at jeg er blitt svært glad i nettopp Robert Harris – og det etter å ha oversatt bare to bøker av ham. Og jeg må også innrømme at jeg i mange år nå har kost meg når når jeg har fått en ny Dean Koontz-roman til oversettelse. Men som sagt, akkurat nå ser jeg altså frem til å gå løs på «The Expats».

Litt om det å være oversetter og frilanser? 

En av de store fordelene med oversetteryrket er, som du sikkert vet, at en – så langt økonomien tillater det – selv kan bestemme arbeidstid og arbeidsmengde (forutsatt, selvsagt, at noen i det hele tatt vil bruke deg). Problemet akkurat nå er imidlertid at jeg, i den ventetiden jeg er inne i for øyeblikket, like gjerne har gått i gang med å pusse opp kjøkkenet mitt, samtidig som jeg har sagt ja til å medvirke i et arrangement i forbindelse med feiringen av NOPAs 75 års jubileum som går av stabelen fredag 27. januar, samtidig som jeg er med i en oppsetning av «Musefella» som har premiere fredag 3. februar…

OG FRYKTINDEKSEN, DEN KOMMER I BOKHANDELEN I MAI.