Hør Tom Egeland på BokPod

BokPod Tom Egeland

I den ferskeste BokPoden snakker Tom Egeland om Bjørn Beltø, Bibelen, Facebook, Excel og oldefaren Jon Flatabø. 

Tom Egeland (f. 1959) er ikke minst kjent for Sirkelens ende (2001) – «den norske Da Vinci-koden», og han har siden den gang skrevet en rekke thrillere som har nådd ut til titusener av lesere. For Lucifers evangelium (2009) fikk Egeland Rivertonprisen. Fedrenes løgner (2010) var Egelands første roman som ikke er krim, og boken ble nominert til Bokhandlerprisen. Katakombens hemmelighet (2013) var hans første ungdomsbok, og den vant Arks barnebokpris 2013 og ble nominert til Uprisen. Egelands bøker trykkes i stadig nye opplag og er oversatt til 21 språk – deriblant engelsk, fransk, tysk, italiensk, spansk, koreansk, japansk og kinesisk.
Tom Egeland har arbeidet i Aftenposten, der han var nyhetsjournalist, vaktsjef i aftenutgaven og nattredaktør i morgenutgaven. I 1992 ble Egeland redaksjonssjef i TV 2-nyhetenes Oslo-redaksjon. Han ble nyhetssjef i TV 2 i 2000. Fra 2006 har han arbeidet som fulltidsforfatter. I 2015 er han blitt valgt til president for Rivertonklubben.

BokPod er timelange intervjuer av Norges viktigste forfattere som lanseres hver onsdag morgen. Det er svært lett og gratis å lytte. Du kan gå inn på iTunes og søke etter BokPod eller du kan lytte på BokPods nettside her. Det legges også ut bonusmateriale på facebook og Instagram: @bokpod.no.

På BokPod ligger selvsagt også de tidligere intervjuene med Roy Jacobsen, Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten, Tomas Espedal, Karin Fossum og Herbjørg Wassmo som du kan høre på når og hvor du vil.

Jeg har sakset litt fra intervjuet for å gi noen smaksprøver, men selvsagt bør du gå til kilden og høre selv:

Om det han skriver nå
Jeg skriver alltid på noe. I motsetning til noen forfatterkolleger som bruker et halvt år, et år eller to på å gå og grunne seg gjennom neste roman, så er jeg alt for utålmodig og rastløs. Jeg har alltid ett eller to, noen ganger tre bokprosjekter gående. Så i disse dager er jeg jo i innspurten på to bøker som kommer til høsten, altså ungdomsbøker. Samtidig skriver jeg på en ny voksenroman, en ny Bjørn Beltø-thriller som forhåpentligvis blir ferdig fra min side i løpet av høsten.

Om overgang fra vanlig skjønnlitteratur til krim
Det er jo sånn at forfattere som har skrevet generell skjønnlitteratur, og så vender seg til krimmen i den tro at de skal bli styrtrike og berømte oppdager at det er faktisk ikke så lett. Det beste eksemplet er Knut Faldbakken som jo gikk fra en karriere som samtidsforfatter og bejublet sådan til å skrive krim, som da oppdaget hvor utrolig vanskelig det er. Hvis en roman er et urverk, vil en krim bestå av kanskje hundrevis av små tannhjul, mens en annen type roman kanskje bare har to, tre tannhjul som griper inn i hverandre og for så vidt er viktige nok. Men krimmen består av så veldig mange små bestanddeler som gjør at dels du som forfatter må ha stålkontroll og du må enten ha dette urverket tikkende i kroppen eller gjøre bruk av hjelpemidler som for eksempel et Excel-ark. Det brukte jeg selv i Ulvenatten.

Om Facebook
For meg er Facebook som en røykepause på jobben. Alle som har et arbeidssted går jo bort til kaffeautomaten eller kaffetrakteren eller hvis de har et røykerom, eller går ut for å ha seg en sigarett, jeg har jo ingen kolleger rundt meg. Jeg har Teddy, altså hunden min, men jeg trenger jo også små avbrekk, og da blir jo Facebook for eksempel en av mine pauser, det blir jo et slags fellesskap ut av det. Men jeg er nok ikke aktiv. Det at jeg legger ut, la meg si en statusoppdatering i løpet av dagen, tar meg jo bare 30 sekunder.

Om Jon Flatabø
Jon Flatabø er bestefaren til moren min. Han var forfatter på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Han var ganske stor i sin samtid. Han var, hva skal vi si, sin tids Ingulstad eller Sandemo eller Jo Nesbø hadde jeg nær sagt i kraft av å selge vanvittig mye bøker. Han hadde opplag opp mot hundre tusen. Men var jo først og fremst allmuens dikter. Så det var jo hushjelpene som leste min oldefar. Han skrev romaner som Brudeferden i Hardanger. Han var jo litt av en type. Jeg har bilder av ham inne i skrivestuen, han hadde langt flammende skjegg. Han var jo en av Kristiana-bohemen, en drukkenbolt, skjørtejeger, komplett uansvarlig som far. Sånn at da hans hustru døde, så endte alle barna på barnehjem.

Du kan lytte til Tom Egelands BokPod her!