Hør Karin Fossum på BokPod

BokPod Karin Fossum
Karin Fossum er åpen med intervjuer Hallgeir Opedal, i ukens BokPod

I dagens BokPod snakker Karin Fossum om livet, Konrad Sejer, vennskapet til en drapsmann og det å bli refusert gjennom 14 år. 

Karin Fossum (f. 1954) debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre: dikt, noveller og romaner. I 1995 kom Evas øye, den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum, var et faktum. Flere av romanene er filmatisert både for kino og TV. Fossum er tildelt Rivertonprisen to ganger. Karin Fossums bøker er oversatt til 25 språk, og belønnet med flere internasjonale priser. I 2005 var den engelske oversettelsen av Elskede Poona «runner up» i konkurransen om britiske Crime Writers’ Associations Gold Dagger-pris, av mange regnet som verdens mest prestisjefulle pris for kriminallitteratur. Hun har også vunnet Los Angeles Times Book Prize for samme bok.

BokPod er timelange intervjuer av Norges viktigste forfattere som lanseres hver onsdag morgen. Det er svært lett og gratis å lytte. Du kan gå inn på iTunes og søke etter BokPod eller du kan lytte på BokPods nettside her. Det legges også ut bonusmateriale på facebook og Instagram:Bokpod logo @bokpod.no. Lytt på BokPod. Der ligger selvsagt også de tidligere intervjuene med Roy Jacobsen, Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Frode Grytten og Tomas Espedal som du kan lese når og hvor du vil.

Jeg har sakset litt fra intervjuet for å gi noen smaksprøver, men selvsagt bør du gå til kilden:

Om skrivingen

Jeg skriver hver dag, sju dager i uka, lørdag og søndag, juleaften og 17. mai – på formiddagen da. Så lager jeg mat om ettermiddagen. Jeg må ikke skrive, men i og med at jeg er en produktiv forfatter og hele tiden er i en roman eller en diktsamling må jeg besøke det rommet hver dag.

Om hvordan romanpersonene dukker opp

Jeg så en person komme gående mot meg. Han var lang, hengslete og svartkledd. Langhåra og fæl, så ikke opp, stirra bare ned i bakken, gikk veldig fort, hendende dypt i lomma, hadde det tydeligvis travelt, var veldig borte i sitt eget, ikke sant. Og svisj var jeg forbi, og så så jeg ham ikke mer. For jeg satt og kjørte videre. Så tenkte jeg: hvem i granskauen var det, hva skal han i Sylling? Han var jo på vei inn i min bygd. Hvor har han rømt fra, eventuelt hva har han gjort osv. osv. Og det blei jo Errki Peter Jorma i Den som frykter ulven.

Om lesningen i barndommen

Det var mor min som var den store, store litteraturelskeren i huset vårt og som var medlem i Bokklubben, ikke sant. Og hun håndplukket litteratur og satte dem inn i hyllene og kom til meg og sa: den må du lese og den må du lese. Så jeg fikk mye litteratur, kvalitetslitteratur inn i barndomshjemmet mitt. Men jeg var opprørsk også, så jeg kunne godt lese Hamsun den ene uka og Morgan Kane den andre. Jeg var ikke noen snobbete leser, jeg skulle liksom ha med meg noe fra alle leirene.

Om Konrad Sejer

Vi har noe til felles: Han liker å jobbe med mennesker, han har den derre nysgjerrigheten på forbrytelsen som jeg har, og han liker den samme whiskyen som jeg. Jeg drikker ikke whisky lenger, men jeg gjorde det da – Famous Grouse. Først og fremst var han jo en sånn førstebetjent som liknet på en jeg så i radio og aviser når det var en alvorlig sak. De som da holdt pressekonferanse, de som uttalte seg til avisene. De var sånn. De var godt voksne, hardt-arbeidende voksne menn.

Du kan lytte til Karin Fossums BokPod her!