Det oversanselige mennesket

Anne-Kristine Augestad
Anne-Kristine Augestad, kjent fra «Åndenes makt» har hørt stemmer og sett indre bilder så lenge hun kan huske. I boken «Vindu mot en annen verden» forteller hun hvordan hun lærte å akseptere seg selv og bruke sine evner til å hjelpe andre.

Da jeg begynte å skrive boken Vindu mot en annen verden, var jeg fast bestemt på å skrive boken i kjærlighet til leseren. Jeg håpet at min åpenhet rundt min egen historie kunne hjelpe noen mennesker til å forstå at de ikke er alene. På den andre siden ønsket jeg å formidle at jeg har vært skeptisk til klarsynte mennesker og  stilte meg selv mange spørsmål i min egen prosess – fordi jeg skjønte at jeg ikke var som alle andre. Det vil si: Jeg forstod tidlig at jeg bearbeidet og tolket omgivelsene mine annerledes enn de aller fleste jeg kjenner. I min verden hadde jeg behov for å forklare mine opplevelser med logikken og med fornuften. Dette lot seg ofte ikke gjøre fordi mine indre sanseopplevelser var så sterke og etterlot ingen tvil om at jeg var annerledes enn andre. Jeg valgte derfor å holde min indre sansers verden skjult for mine omgivelser. Grunnen til dette var min skepsis til klarsynthet, og det at jeg trodde jeg hadde en psykiatrisk diagnose. Boken skildrer denne reisen hvor jeg rømmer fra skanse til skanse i meg selv. Mens jeg til slutt ikke lenger kan unnslippe mine indre opplevelser bestemmer jeg meg for å se på mitt indre med undring og åpenhet for å finne ut om skeptikeren og kritikeren i meg kan ha tatt  feil. Jeg skrev boken også for å forsøke å skildre denne reisen, men også i et håp om å skape større undring og forståelse rundt hva det vil si å være såkalt «klarsynt». Hvordan er det jeg fornemmer det jeg fornemmer, hva jeg kan gjøre og ikke kan gjøre, og hvordan andre kan trene på å gjøre det jeg gjør.

Ordet klarsynt har jeg alltid vært skeptisk til. Det henviser til en person som skal se klart til enhver tid. Vite alt om alle, oppklare alle mysterier, forutsi alle naturkatastrofer, ulykker og vite lottotallene i neste uke. Sannheten er at det ikke er riktig.  De aller fleste som kaller seg «klarsynt» er mennesker med sterke indre sanseopplevelser. Det ville vært mer korrekt å kalle oss alle for «oversanselige». Oversanselige mennesker bruker altså sansene sine. De ytre sansene våre fungerer som alle andres, men i tillegg til dette har vi også et sett med «indre» sanser.  Vi ser bilder, hører lyder, fornemmer lukter og smaker, tar  inn følelser, og fornemmer også fysisk. Seks sanser er i varierende grad sterkere eller mindre sterke hos hver enkelt. Hvilke sanser som er mest fremtredende er individuelt fra person til person. Derfor sier det seg selv at oversanselige mennesker formidler svært forskjellige ting på samme spørsmål. Og for omgivelsene kan dette naturlig nok virke rart hvis det forventes at svaret fra alle de «klarsynte» skal komme i sekvensielle rekkefølger, fremstå som logiske og virke noenlunde sammenhengende rundt ett konkret svar. Noen ganger er disse sanseopplevelsene veldig sterke, mens andre ganger er sanseopplevelsene mindre sterke. Det har vært viktig for meg å få frem at ordet «klarsynt» derfor er svært vill ledende. Mange mennesker har forventninger til hva jeg og mine oversanselige venner skal klare, og dette står ofte ikke i samsvar med det som faktisk er realiteten, og hvordan vi kan jobbe med våre oversanselige evner som eneste verktøy.  I boken skildrer jeg hvordan jeg går frem når jeg tolker mine sanseopplevelser gjennom «Anne-Kristines Metode». En metode som fremholder at det å ha sterke fornemmelser med de indre sansene er en ting, men det å kunne kalle seg «klarsynt» er noe helt annet.  For meg oppleves det noen ganger som å se bilder gjennom et matpapir, mens andre ganger er det som å høre gjennom en murvegg. Det er med andre ord slik at mine sanser oppleves forskjellig. Noen ganger krystallklart, andre ganger litt mere diffuse og vanskelige å tolke. Når jeg er på jobb med crewet og kollegaene mine i Åndenes makt er det slik at jeg ofte ser mest indre bilder, samtidig som jeg hører lyder inni meg. Ofte hører jeg stemmen til en annen person som snakker i munnen  på meg, mens de andre sansene også spiller en rolle. Når programlederen, Tom Strømnæss, stiller meg spørsmål jeg forsøker å svare på – spiller hele sanseapparatet mitt en viktig rolle, før jeg kan gi et svar. Mitt arbeid i Åndenes makt, og ellers, består ofte i å forsøke å formidle disse sanseinntrykkene på en fornuftig måte.

Oversanselige mennesker har i varierende grad rett og tar derfor periodevisfeil. Noe annet ville være usant å hevde. Det vil også være urealistisk å forvente at en som kaller seg «klarsynt» aldri skal ta feil. Og grunnen til dette er ganske lett å forstå når vi vet at «klarsynte» skal forholde seg til sine ytre  og  indre sanser. Vi skal også ha et bevisst forhold til hva som kommer flytende inn via det indre sanseapparatet og hva som er vanlige tanker, inntrykk, følelser og fornemmelser, som alle mennesker kan ha. Det er derfor mange skjær i sjøen for den som velger å kalle seg «klarsynt» og veien frem til en formidling som oppleves som sann, realistisk og ekte for omgivelsene er derfor lang.

Det er nok derfor slik at det finnes mange oversanselige mennesker der ute. De aller fleste har vel i større eller mindre grad et indre sanseapparat som de er mer eller mindre bevisste. Jeg vil fremsette en påstand om at jeg tror at vi alle er sanselige vesener. Likevel vil jeg fremholde at for å kunne kalle seg «klarsynt» vil en ha trent i kanskje tusenvis av timer for å foredle et talent, en egenskap som mange er i besittelse av. En kan kanskje si at mange kan danse, uten at de kan kalle seg «danser» av den grunn. Eller, mange mennesker kan spille på et instrument uten at de kan kalle seg «musiker». På lik linje med topp idrettsutøvere må talentet ivaretas og foredles gjennom trening og atter trening. En som kaller seg «klarsynt» vil ha trent på sitt oversanselige talent på samme måte.  Deretter klarer vedkommende å fortolke og formidle sanseopplevelsene på en måte som gjør at omgivelsene opplever disse som realistiske og ekte. Og selv da, er det mulig å gjøre feil, slik det er for alle utøvere i en hvilken som helst bransje.

I løpet av boken skildrer jeg min indre reise. Fra skeptiker til undrende.
Jeg ønsker dere alle en undrende og sanselig høst. Ting er ofte ikke slik vi tror de er ved første øyekast.


Alt godt,
Anne-Kristine Augestad